Å tenke på polsk

Det er nok noe som må gjennomgås her, i forbindelse med min væren i Polen, det dreier seg om det enkle å se på polsk. Hvordan ser polakker. De ser rett på deg.
Jeg har merka det, men først nå er jeg meg det bevisst. Nordmenn ser nødtørftig på deg, med svakt sløret blikk, sutrende.
Merkelig! Jeg flytter ikke fokus dermed, her, når jeg ser på folk.
Og kan ta denne innstillingen i bruk, dermed vil jeg mer gå inn i mengden, dette merkes ubevisst.
Nokså fint ja.
Og jeg blir mindre stivsinnet, kan se folks blikk mer også da, tydelig, de forskjellige typer blikk, under denne overflaten, det bestemte, sinte, slørete, trøtte, innadvendte, the look.
Nyttig.
Hva dette betyr for tenkningen, må jeg da tenke litt på, i første omgang vil jeg tro de tenker mer tydelig enn oss nordmenn, de tenker klart.

Det kompakte Polen

Polen kan virke som en pakke, som du må godta eller la være. Her er vi ved et kjernepunkt, enten er du med oss, eller er du mot oss. Jeg godtar ikke det. Jeg er ikke patriot eller det motsatte, jeg skal bli kjent med menneskene.
Full pakke! Et uttrykk i Norge, full pupp, nei, jeg driter i dette, vil snakke rolig med folk, alltid.
Dermed blir de ikke blide, for de skjønner ikke dette, at dette er mulig. Tro du meg, så ille er det i dette landet, enten liker du Polen, eller du gjør det ikke, so be it. Sorry.
Jeg har ikke noe forhold til «Polen». En fiktiv størrelse.
Dette er terroriserende, jeg merker det hele tiden, etter alle støvleskafter og solemerker, her jeg er nå, overalt, blant alle mulige politiske avskygninger og emigranter, surt.
Hvordan leve i dette, hvordan bryte opp dette, ved å vitse, ved å være seg selv, leve, og så videre, dette har jo ingen interesse, snakk med meg, eller la være.
I Polen er det «snakk med OSS eller la være». Farlig ting det der, Polen er jo bare en nasjon som alle andre, som Norge, jeg ser inn i dette landet og smiler rolig, inviterer til samtale.

Zrozumiem

Intuitivt flytter jeg mine grensesteiner i polsk videre, her verbet for å forstå, rozumieć, også z-rozumieć.
Vanskelig å forklare, men jeg må linke til noe forståelig, for ikke å miste fotfeste, alt dreier seg om å forstå.
Forstå kasus, ikke lære kasus, deilig, da blir det noe helt annet og fint ja, forstå uttale og slikt, via mennesker.
Tidlig lærte jeg meg denne forskjellen, mellom de to verbene «forstå», i polsk, jeg kan si det nå som noe med at du forstår sikkert i framtid når du sier zrozumiem, og du forstår nå når du sier rozumiem, jeg forstår.
Et sentralt verb, en handling, en tilstand, å forstå, jeg forstår, grammatikk er beskrivende, et forsøk på å lage system på språket, som ikke ER slik.
Språket er, og språkforskere forsøker å forstå språket, beskriver det etter et system, som Carl von Linné beskrev planteverdenen.
Jeg forstår at du mener hun er snill.
Et utsagn, der man ikke anerkjenner begrepet «snill», at noen er «snille».
Det polske glis, er spesielt, det er noe annet enn det norske glis, for et glis er til folk du syns er teite.
Et glis har noe stygt i seg, et dollarglis, for eksempel, et glis hos en fyr er en smule egosentrisk.
Det polske glis er eklere enn det norske.
De hater folk mer enn oss, synes de noen er dumme, er de virkelig dumme, ett av to, akseptert eller ikke aksptert.
Jeg så det gliset en gang da en dame som jobba på café snakka om Putin, Vladimir Putin, vitsa om ham, da gliste hele kafeen stygt, for å si det mildt, morderisk.
Vi kan kjenne det igjen i Norge ved noen som hater amerikanere, gliser like stygt av dem alltid. Ha ha ha.
Szczerzenie zębów. Glis.
Det sto i ordboka, det hadde jeg nesten ikke venta.
Her kan vi relatere, forstå, de som hater overmakta de er underlagt, USA og Russland, de gliser slik.
Og de gliser også av alle som ikke skjønner dette hatet, mot USA og Russland, da er du ikke med. Dust.
Som Blitz, som hater «politiet», «sossen», «sporveiskontrollører», «NAV», og så videre, og «spanere». Ha ha ha ha.
Man forstår. Ja rozumiem.
Videre er det det å si at jeg forstår norsk. «Skjønnerukke norsk!!!?» He he he.
Da går jeg over grensesteinen, og sier at det mest interessante er det jeg ikke forstår, jeg skriver fordi jeg ikke forstår, videre er det uforsteåelig nesten det som driver meg hele tiden, jeg gir meg ikke.
Nie rozumiem, sier polakker, jeg forstår ikke, og folk flest har bare avvist deg med den setningen. Gå vekk.
Men «nie rozumien» som en undring, «jeg forstår ikke», som et spørsmål, er jo noe ganske så forskjellig og viderebringende, du må forklare deg på en ny måte.
Zrozumien! Jeg forstår, for alltid, absolutt.
Zrozumiem Kant! Jeg forstår Immanuel Kant, etter å ha slitt lenge.
Zrozumieć er et såkalt «perfektivt verb», i følge grammatikken, rozumieć imperfektivt, grammatikere beskriver det slik, nå til å få forstand av.
«kafeen åpner ikke før kl 6». Rozumiem.
Kafeen er nedlagt. Zrozumiem. Absolutt, ingen tvil.
Sier man rozumiem, har man forstått et aspekt, sier man zrozumien, har man forstått absolutt. Språk er genialt.

Hele Polen

Cała Polska, det er for meg et lappeteppe den polske tenkningen, avdekker man noe, kommer det noe nytt under. Misforståelse, nieporozumienie, et ord, som halter, for meg, gir mening, polakker er flinke til å misforstå deg, de mener noe om deg som de kjører hele tiden og det er det.
Verden er Polen, alt utenfor fins ikke, bare avgrunn, landet Tyskland heter Niemcy på polsk, betyr «de som ikke snakker», Ukraina på andre siden, betyr «de som ligger utenfor verdens ende».
Minnes før 1970, der man snakka om at nord for Sinsenskrysset fins bare eskimoer, sør for Drøbak fins bare degos. Oslo.
Tilsvarende. Før pakistanerne kom var det slik i Tigerstaden, mentaliteten fins fortsatt, som i Polen.
Man ser «blidt» på utlendinger, men de er ikke mennesker.
Velvillig, liksom, men flirer av dem hele tiden, ikke minst bak deres rygg, sladrer om dem og slår vitser om dem, noe som kan anta ren rasisme, til tider, fremmedhat, før 1970 var nordlendinger mest hata i Oslo, av en eller annen grunn, på leilighet til leie sto det gjerne PS ikke nordlendinger.
For lite tematisert, Oslofolk trenger noen å hate, den sist ankomne innvandrergruppa.
Hm. Franskmenn nekter å snakke engelsk, for Paris er verdens sentrum, finner nekter å prate svensk.
Jeg ser inn i denne mentaliteten, der man vitser om andre, greit, svenskevitser er morsomme, det sier noe, og finskevitser, man vitser om folk for å nærme seg dem, kosemobbing. Det vet jeg, jeg kjenner nå svensker og finner og samer bra, har ikke det behovet for å vitse om dem lenger.
Jeg vitser om polakker, gi en polakk en arbeidsinstruks, og du har en venn for livet
Dikt
Det eneste
polakker
er uenige om
er hvorfor
alt går til helvetet.

Laga i går, på pub, jeg flirer. Sånn er det, men ikke dermed sagt at alle polakker ER sånn, men denne min intuitive oppfattelse har absolutt noe for seg ja, nå.

Forskjellen på polsk og norsk språk

Det spøker for denne forskjellen nå. På den måten at en grammatikk er forskjellsorientert, på samme måte som den nasjonale bevissthet er det.
Videre er det nok slik at språkhistorisk sett viser «øl» og «piwo» til samme stamme og samme ting.
Polsk ogródek betyr «liten hage», ogród betyr hage. Her er en begynnelse til å se det jeg oppfatter som en forskjell mellom polsk og norsk. Som tysk. Magd, mädchen.
Forminskelses-suffikset.
Nasse Nøff, fra Ole Brum, heter i Polen «Prosiaszek». Prosiak betyr gris, altså, «den lille grisen», lille gris.
Så polsk er et sammentrekt språk.
Jeg kan ikke se vi har noe slikt i norsk. «jenta» og «lille-jenta».
Så kan man unngå pedanter.

Det jappete Polen

 

Noen ganger ser man komiske mennesker med BMW og fitte mellom tærne, de forestår å være framgangsrike, men ikke underholdende, de er snyltere.
Baby faces, Dorian Gray 1, 2 og 3, snakker med deg for å fiske, digger deg jævlig inntil de får vite hva de kan bruke deg til, stjeler ideer og kommersialiserer dem etter alle støvleskafter. Vi kjenner lusa på gangen.

Polen for feiginger

1. Polen er et land av frihetselskende mennesker som kasta av seg det russiske åket
2. Polen er en fri statsdannelse som i 1918 var med på å oppløse det østerrikske keiserdømme
3. Polen er nå en konsolidert stat innenfor EU

For framtiden er Polen helt åpent.

The catholic way of thinking

I am in a strange country, of the first thing here is the church, the catholic church, looks wonderful in its interiors, but for mye sake it is a problem to understand their language.
We are human beings, all, wear underwear, we are not different at all, what does the talking of catholics mean.
When you talk to them, you must relate, you must contemplate the essence of catholic teaching, which is to my view the same as every human being must think, forgiveness.
Then you can understand catholic dogmatics, it is just a traditional language used to contemplate forgiveness.

Hm

 

Formerly I was a christian, in Norway. For five years. In Poland all people are catholics. What does that mean. A tell tale, to me, a fairy tale, which I must relate to, the word cały comes to my mind, means «whole», not exactly, but for the sake of comfortness, not blushing, we can take it as a starting point.
Feel free, I can say, I am tolerant for people in the christian religion, of course, and I have connection in the Norwegian church, friends, family, it's okay.
My close friends are not christians, but understand it deeply.
So this might not bother us very much.
But, it is a way of thinking that is totally different, I feel it everywhere, it is a question of words, also here, in connection with tradition, they have saints. We do not.
St. Lucia, her day is a kind of feast day in Norway, not any other saint is important.
I have worked quite much on that problem, I know what a saint is. The legends of the saints, people really believed in it. It is from dreams.
Like the resurrection of Jesus Christ.
These hallucinations, jawohl, is in fairy tale language, and have importance.
I call it dreaming Poland.
I do not faint then. Christianity becomes a dream language.
The whole body of christianity, cały, is then clear.

No feelings

The rhytm of the Polish nation is hard core. The Beatles was from England, I am from Norway, I get nervous of these military people, fram the other side of the iron curtain, with another past. They are in revenge, for the commnist period, still, they think they must wash their brain from all communist material, then they will become good people.
Sad thinking, I think, your past is your past, you were in a context, a world context, had to relate to that.
It is like Norway after world war II, I see, then we had to hate nazis, the people who had cooperated with the Germans, my anxiety here comes from the floor, what's next.
Mentality changes, always, and people get scared.
In Norway we don't hate communists, I was formerly a kind of communist, you bet, but this is ideology, we can discuss it, now.
Bullshit talking in Poland about this thing.
I can try to change it, but it is not easy, how to talk then.
I see I can change language about this now.

Blush

I want freedom, of expression, everywhere, but for the sake of comfort, when I meet people, I have to talk to them as they are. «Freedom of expression», yes, but no, you have to relate to people around you, in the society, in the world.
It is not always you can say what you think. Trust is the thing, zaufanie, in Polish, tillit, in norwegian, basic trust.
In love you can say anything you feel. In good friendship, I seek such relationships, eveybody does.

The stranger

The novel The Stranger by Albert Camus is well known. What is it to be a stranger. Homeless. You don't feel at home anywhere. Contemplating this is serious matter. Another country, another environment, another people, another kind of philosophy, of thinking.
Poland is anotherness. Innych. The different country, and what exactly is this difference. It's the obvious. Oczywisty. It is the things that the Polish people doesn't discuss. That's it. Dobrze.
Selbstverständlich. Det selvfølgelige, in Norwegian, the things that just is so. And you just say «of course». Dobrze. Ikke sant.
That which you cannot discuss, that is the core of Poland.
Difficult.
The truth. What is Polish truths. I try to make some excavation in this, but you don't reach it here, it is unthematic.
What do Poles not talk about. Themselves. Poles are good people. Polish is a good language. For them.
If they cannot speak Polish, they get nervous.
For them, Poland is a methaphysical concept. And Polish a holy language.
Here we are, and that is the reason why we don't know Poles and the Polish language.

Poland as death valley

 

There is not any chance for the Poles, during wars. Powers and superpowers around can take them if they want. By any chance there are no possibilities at all. This is the Polish depression, smutna kultura.
They have this in their blood, their past, their language, impossibility is the word, niemożliwy. It's futile.
Dead end.

Poland

 

A country that loves their country. That loves eveybody if they can speak Polish. A polished nation, all over, serving their God and pope to the end of the world. The end is now, always, be to your friends as a Jesus, marwellously polite, hate your enemies, the people of the world, they are no good, Kill them!

The Polish way of speaking

When you listen to Polish talk, it is always thematic. There are no far fetched assosiations. Not even the slightest enlightenment occurs, when you discuss art, you discuss art, you are not artistic. Dobra. Okay.
Rzeczowy. To the point, objective, you discuss the thematics and that's that. Głupi, a bit stupid, they are not very argumentative, they just tell you what they think.
Propositions.
Therefore you have to discuss philosophy with them.
Martin Heidegger's main concept, Sorge, which can be translated Worry, is a metaphysical concept, is mine too, in the way that you always have to worry about the future.
In his Sein und Zeit, Being and Time, this is his main proposition.
Polish people doesn't worry very much. Don't worry, be happy. Happy go lucky. Strange.
I think that is because for Poles, everything is fixed, nothing can be changed, they are the smutny people, sad folks. Depressing.
To say it properly, they can just do small talk, over the world, from the catholic point of view, under the direction of the pope. Big Boss.
The world is fixed, you cannot do very much. Silly.
Everything will end in hell.
They do not believe in any future.
Archaic. The concept of Change is not understood among ordinary Polish people.
The world is fixed, and it is bad. Evil.

Blid

Det er ikke alltid like lett å være blid. Det vet vi, oppføre seg vennlig mot alle man møter og slikt. Nei, være tilstede, helt og fullt, nei, beklager, jeg tenker på andre ting samtidig, sier mora, for eksempel, mamma har mye å tenke på, mødre som driver med multitasking.
Jeg ser dette fenomenet, der folk forsøker å være snille, mot alle på en gang, går i sammenbrudd. Det kreves så mye på sosialkontoret og slikt.
Å gjøre seg ferdig med et problem, der og da, må være løsninga. Barn. Alle har vært i selskap med barn der foreldre og andre voksne er forvirra, forsøker fortvilt å gjøre seg ferdig med barna, liksom, for å kunne leve voksent, liksomt, videre snakker mødre på by'n om barnefri, hva slags signal gir dette til barna, jo, at de bare er en forferdelig plikt.
Barn er en realitet, når man har dem.
Som andre mennesker som er rundt en.

Polen Norge

Polen har noen fiskedammer, for karpe, elver for ørret, videre har Norge et verdenshav å ta av, med fiskekvoter, dessuten har vi olje, så lenge det varer, vannkraft for strøm, som er bærekraftig, stadig påfyll av energi fra den økologiske balanse, jeg ser meg selv i dette forholdet, der Polen til gjengjeld har mat i landbruk, grønnsaker og kjøtt.
På dette kan vi samarbeide, i stort, videre på miljøvern, etter industrikommunismen, ornitologi i de polske våtmarksområdene, til tider flotte greier.
Polen bygger videre en dataindustri, skal bli selvforsynte, high tech er også en viktig og stor link.
Den tekniske høyskolen i Krakow eksporterer know how til Norges oljeindustri, i stort, jeg ser forholdene som de er.
Så må man kunne snakke sammen om dette, i flotte forhold for fremtiden, inkludere andre stater som Litauen, de baltiske statene, videre er vi rike.
Brunpulver, brunost fra Norge, kan bli delikatesse her, fra geit, videre sau, annen næring, krabber, seafoods, vi er i fleng en stat sammen nå.

17. mai i Polen

 

Tanketom, en følelsesstrøm kommer, det er noe som mangler. Jeg dro fra Oslo tidlig i dag morges, før 8, fikk sett tidlig morgen på Oslo S, videre har det seg slik at Norge er glemt. Så kom memory lane, jeg føler sorg. Har sveket Norges sak. Uff, skyldfølelse i mengder, kjemper mot demoner nå. Hva da. Den norske vikingkrafta, som viser seg i Norge som fyllefest, fylleslag, massevis av folk i gatene og på by'n, et sjøslag uten grenser, dermed kommer perspektivet inn, at man forstår Norge slik, som denne låta om Seiegrunnen, kamp om fiskeplassene, nei, jeg ser dette er det dypeste alvor, kamp om tomtene i dette karrige riket
So let han uvitet bak i ongi. Eg vart so glad, eg tok til å kvad', eg rådde grunnen aleine.
Mozart spilles ikke i Norge 17. mai. Det er Edvard Grieg, Chopins elev. Man hører.
Relatere, jeg er ikke i Kina, for å si det på den måten, det fins kontaktpunkter.
Nasjonalromantikk som i Polen, fra samme tid, tidlig 1800-tall, Europa.
Videre er Norge tannløs, som stormakt, som Polen, det er likt.
Ingen stormaktsambisjoner, det ligger der såvidt i Polen, ikke i Norge, men noe, fra Noregsveldet. Da vi eide hele Nordsjøen og landene omkring.
Skandinavien über Alles.
Skål!
Man nærmer seg noe her, som er den norske folkesjelen, på første klasse, et minne om storhet, vise fram barn i front, militaristisk, på fotballbanen, det skal bli din bane! Norge tenker fremtid, vi produserer barn for en gang i fremtiden komme til heder og verdighet igjen. Til kamp!
Vi ser den norske fylleatferden, i fyllebeltet i nord i verden, vi skal ta dem! Drekka! Norske kvinner og menn til blods!
Blodets bånd ja, javisst! Slekta skal vise seg fram! Våre gutter og jenter! Vi ser det i vår maniske fremmedfrykt, nå før valget, ikke kødd med oss, vi vil vinne!
Så kommer motstanden, utpå kvelden, dagen derpå, 18. mai, som er like viktig, det gikk ikke denne gangen heller, slukøret går man på jobb og er deppa som få.
Jeg ser dette.

Jo

Det er vel meg på hjertet å forstå Polen som meget ukjent. På den måten komme inn i landet på ordentlig, slik å forstå noe så fremmed at ingen vet, som jeg kjenner, heller ikke polakker, det selvfølgelige i dette landet.
Dans, myter, mystikk, derav følgende ironi, videre en hel rekke ting som vi forsøker å se mer og mer, på oppdagelsesreise i eventyrland.

Om det løgnaktige

Løgn og bedrag, skinnhellighet, jeg ser meg selv i arbeid for folk her og der for tiden, snart med lønn, nei, kjære deg, bare slapp av. Man kan ikke bare laste ned bilder fra fjern og nær da, man må bruke bare eget materiale.
Synd og skam, kan man si, jeg er i Polen og Norge for tiden og ikke fortvil, lenger.
Så møter jeg løgnaktige folk som har tilranet seg arbeid og penger, posisjoner, kontorer, det ses nå, lettere, mer og mer, de må vekk.
Balzac skrev at enhver formue er bygd på en kriminell handling, en rettesnor for å betrakte mennesker i mange posisjoner, svinske mennesker som ikke burde vært der, for det eneste de driver med er å posisjonere seg til enhver tid, ved skryt, reklame, presentere seg tilforlatelig ekkelt og så videre, hvem er disse menneskene. Løgnere.
Vel. Man ser, ser, uten briller, uten griller, rett på disse idiotene og vet med seg selv at de bedrar seg selv, skinnet bedrar, man ser ut på sola og forteller folk historier om ting man har opplevd og tenkt, møter folk på bar bakke og tar tak.

1. mai

Grønt, skjønt, i det minste ikke mulig å undervurdere denne dagen