Polsk smerte

I det indre av Polen er det pent, med nasjonalparker og greier og greier, bison og urskog og fin blå elv fra det indre, fra fjellene bak, Tatra. I det indre av Polen er det også bondeland, i stort, fra gammelt drevet med hest, inntil helt nylig, regna som meget gammelmodig i forhold til resten av Europa, av en eller annen grunn har det vært slik, muligens på grunn av at disse mektige slottsherrene hadde interesse av at bøndene levde i armod og ikke fikk utdannelse og var kveg for dem og bare skaffa mat til dem og var kanonføde, for de plikta å stille med så så mange soldater i krig pr, innbygger, sånn var det bare, fra veldig gammel tid, det ble aldri revolusjon i Polen.
Hvorfor det, en historiker jeg har lest mener det har med å gjøre at den polske adelen var gode på retorikk, at de beskytta den polske frihet, ved å leve som de gjorde, det trodde folket på, men folket levde lavt og hadde kjøtt på nivå en gang i året og det var ikke bra.
Bønder er fortsatt ansett som krøplinger blant byfolk i Polen, de er ansett som dumme og ikke snille og vulgære og de banner hele tiden og er uutdannede og er nesten analfabeter, mener høyverdige byfolk, industriarbeidere fikk status med kommunismen, men ikke bønder, de ble satt meget lavt, stakkars folk.
Spesielt er fjellbøndene fra Tatra ansett som fryktelig dumme og onde og perverse og i det hele tatt, ukultiverte som få, nei, dette splitter Polen fortsatt.
Selv om nå med EU polske bønder har fått seg landbruksmaskiner over en lav sko og ting er i forandring, nei, dette er et sår i polsk bevissthet, skillet mellom by og land.