Krakow romantisk by

.



Helena Modrzejewska, kjent polsk skuespiller, 1840-1909, er en skikkelse i denne byen med egen plakett der hun kalles uforliknelig god skuespiller og dette var altså fra 1860 og utover, sikkert, og på Stary Teatr i Krakow her er det stort maleri av henne. Ok, videre fins cabaret i denne byen og den polske romantikk er fortsatt her allestedsnærværende på en eller annen stygg nostalgisk måte der kommunistene bygde stålverk her med masse arbeidere bare på faen på femtitallet for å mase på det som ble oppfattet som borgerlighetens sete, Krakow.
En eim av dette, som Berlin cabaret før krigen.

Krakow forsteinet by

.




Det er ikke lett å vokse opp noen steder. Krakow som museum, gjennom tusen år, der det er lagt stein på stein, har andre problemer enn Oslo, som er en ny by med en garnison som ble by 1624, Christiania, kalle dette en dansk garnison, dansk forsvarsverk, for Christian IV, for eksempel, etter at Oslo kulminerte som middelalderby i 1319 da Håkon V Magnusson døde, den siste av Hårfagreætta, Krakow har kontinuerlig historie latent i tusen år og mer, og gamlebyen er meget tett og alle hus betyr noe og har sin helt egne historie og slottet her er kompakt og mektig og gigantisk der Akershus slott bare er en liten fis i forhold.
Så ses dette med å vokse opp her, i denne historiske byen, som Oslo ikke er, Bergen er det litt, samt Trondheim, og Stavanger er mer historisk enn Oslo, Hamar også, med Domkirkeodden, dermed er Oslo omtrent sidestilt med Kabelvåg i historisk interesse og bevissthet. Borg, Sarpsborg, vet jeg ikke nok om. Osv.
Å vokse opp i dette forsteinede katolske kan neimen ikke være lett, der det er en maler Jan
Matejko, som er allestedsnærværende som polsk helt, rett og slett, og det er han som er Krakow, han som malte de store polske slagscener, han som kom med myten om den polske helten, rett og slett, den store maler.
Og dette er en kunstnerby, av den grunn, tror jeg og kunstakademiet heter også Matejkos kunstakademi, i Norge starta Christian Krogh kunstakademiet, og man kan sammenlikne.

Beskrivelse av en selsom foreteelse

.




Øl, ikke sport, ikke noe som helst, ikke, dette stedet er Ikke. Hva vil det si? Nei, det betyr det jeg sier, at stedet er ikke. Ikke det at det ikke fins, det er ikke det, når man glugger inn i det, er det etter måten en pub, et ølsted og man drikker drinker her også, mest med appelsinsaft og sitronsaft, vodka oppi, det er ikke sitronbrus og slikt villa farris og solo og nei dette stedet er meget merkverdig, det må tas fra det intetsigende, dermed kommer man til bildet her, under bordet, under hånden, og da kan man nå opp til overflaten, til baren, der jeg har en øl som er Carlsberg som jeg ikke har drukket særlig av.

Utviklingen i Polen etter 1989

.



Verden glemte Polen, Lech Walesa ble president og vi hørte aldri noe om det der i Norge og Polen ble overlatt til seg selv og kom med i EU 2004 og levde og lever sitt helt egne liv som ingen har peiling på. nei, Polen hadde interesse i Vesten pga opposisjon mot Stalin, for å si det slik, det var det, romanen ”Den lille apokalypse”, Mała apokalipsa, Tadeusz Konwicki ble publisert i vest på 70-tall og det er det, den dreier seg om dagen da Polen blir en ren sovjetisk stat, og den boka er god som bok, som roman, helhetlig, jeg leste den da og nå skjønner jeg den, ikke da.
Polen for seg selv er en stat som Norge for seg selv og det å fortelle andre om ens egen herkomst er noe annet enn det man lærer på skolen om ens eget land for seg selv, kamp for selvstendighet og 1814 og greier og 1905 og Gerhardsen og NATO, i andre land i verden driter de jo fullkomment i dette.
Som med Polen.
Vel, ens selvstendighet er ens eget verk, så kommer tidevannet og flommer over dette der det dreier seg om hva Polen betyr for verden, i dag ingenting.

Polen er borte

Det var det, nå er forskjellen utlignet, dette med nasjon er noe fortidig småborgerlig pissoreik, ha det bra.
Denne retoriske tale er myndig og svekkende for all nasjonalisme i sin helhet.

Dobra

.



Dobra
Jeg er i lite vennlig modus, i en viss forstand, som polakker, som sier dobra, som betyr greit, og er molefonke og lunkne, men det er bare utenpå

En megetsigende øvelse

Ofte er det blitt meg fortalt at jeg må stresse, legge meg i selen, og så videre, slite og streve og jobbe mye og sove lite og gå på for å komme meg opp og frem i verden, noe herk. Folk om det, og de mener så mange ting at jeg ofte bare må gå i hi og skjule meg for verden og komme fram selv på egenhånd og via bra folk og jenter slik at jeg kan slappe av og leve.
Bryskt avviser jeg slike folk nå som mener de er kravstore og sier ikke stort til dem, bare strekker på skuldrene og nå kan jeg bare leve.