Det er ikke lett å vokse opp noen steder. Krakow som museum, gjennom tusen år, der det er lagt stein på stein, har andre problemer enn Oslo, som er en ny by med en garnison som ble by 1624, Christiania, kalle dette en dansk garnison, dansk forsvarsverk, for Christian IV, for eksempel, etter at Oslo kulminerte som middelalderby i 1319 da Håkon V Magnusson døde, den siste av Hårfagreætta, Krakow har kontinuerlig historie latent i tusen år og mer, og gamlebyen er meget tett og alle hus betyr noe og har sin helt egne historie og slottet her er kompakt og mektig og gigantisk der Akershus slott bare er en liten fis i forhold.
Så ses dette med å vokse opp her, i denne historiske byen, som Oslo ikke er, Bergen er det litt, samt Trondheim, og Stavanger er mer historisk enn Oslo, Hamar også, med Domkirkeodden, dermed er Oslo omtrent sidestilt med Kabelvåg i historisk interesse og bevissthet. Borg, Sarpsborg, vet jeg ikke nok om. Osv.
Å vokse opp i dette forsteinede katolske kan neimen ikke være lett, der det er en maler Jan
Matejko, som er allestedsnærværende som polsk helt, rett og slett, og det er han som er Krakow, han som malte de store polske slagscener, han som kom med myten om den polske helten, rett og slett, den store maler.
Og dette er en kunstnerby, av den grunn, tror jeg og kunstakademiet heter også Matejkos kunstakademi, i Norge starta Christian Krogh kunstakademiet, og man kan sammenlikne.
No comments:
Post a Comment