Tuesday, December 28, 2010

Trendy løs vekt

Trendy
Løs vekt. Hvor er hu ’a? Det trendy er karakterisert ved at det tar etter. Kopi. Sænn som slitte bukser, kalt ”street wear” og slikt. De som følger med tida stjeler alltid, bare. Dette har interesse, der de som forsøker å være i tiden alltid selvfølgelig faller på sin egen urimelighet, stakkars krek.
Kotyme, dette er vondt, det som kalles ”tidsånden”, zeitgeist og så videre, og så blir den avslørt i Dagbladet, da er det funnet på noe nytt, som ligger et helt annet sted.
Å plukke opp.
Og det er ikke det at jeg skal avsløre dette, det er mennesker dette også, og det er forskjellige folk, som deg og meg, for å si det slik, usikre i sosial kontakt.
”Vi har ikke internett her”, skikkelig trendy her, et sted for folk som skal slappe av og har møtt veggen, her i enden av Wergelandsveien øverst der det før var Peugeot i vindu’ for wunderkind 1, 2 og 3 og Litteraturhuset ikke åpner før 12 i romjula.

Vestkant
Grymt. Går man Bogstaveien, ser man krisa, det er ikke noe med å være trendy lenger, det har falt til jorden som en død tomat. Come an ketchup. Psykiske kriser over en lav sko, møtt veggen, går rundt uten mål og mening med pille-grin. Videre til Majorstua, like forsoffent som det alltid har vært, trikk til Frogner, der fins den kultiverte overklassen.
Bra, det er noe der jeg alltid har drømt om. Man kan saktens lure. Å kunne forstå seg selv og andre mennesker krever psykologi, filosofi, samtale som dreier seg om noe, kontakt.
Kultiverthet krever varme. Å kunne føre en samtale, være grei og enkel og slå vitser og le av vitser og ikke forflate.
Åpenhet, når du er åpen på deg selv, ikke prøve å prestere noe, være noe spesielt, interessant, innynde deg.

Grünerløkka

Grünerløkka
Ikke i stormfullt vær. Ingen mennesker, 9 om morran, romjul, tirsdag. En opplevelse av at Løkka er skjev. Ikke distingvert, ikke intellektuell, dette er ikke Greenwich Village, der alle leser filosofi hele tiden og har klassisk dannelse. Nettopp lest litt i Bob Dylans selvbiografi, der beskriver han sin lesning. New York. På Løkka leser de sci fi og ellers ingenting. Grünerløkka er rett og slett ukultivert. Norske oppkomlinger.
Ryes plass i dag folketom, her på Kaffebrenneriet er det ingen, meget meget deilig, her står man villig i kø hele dagen av en eller annen grunn.
Plassen, og det er mangelfull utdanning av frøknene også.
Den ildfulle Grünerløkka-gjenger, allestedsnærværende, alle ser på en prikk like ut.
Man må kunne karakterisere dem som ego. Roboter, ser på klokka. Og skal finne på noe krøll, noe nintendo, for å skvise andre.

Sverige på kryss og tvers 3

-



Hm. Motala. Hallsberg, der bussen gikk på den andre siden av stasjonen, jeg fikk opplyst på stasjonen og togverten på toget visste ikke noe om det. Nei, jeg er i Sverige hele tiden og diskuterer svenske spørsmål og hører svensk komiradio om hva det skal være og er distingvert. Norsk parodi på svensker stemmer for faen ikke. Tjänare! Det sier dem ikke på radio, ikke i Sverige, det fins ikke.
Motala, flott. Örebro, en by jeg forstår.
Det flotte Sverige trer fram, det store, storslåtte i Karlstad, Kristinehamn er et ikke-sted. Herrljunga napper. Karlskoga er skog og man har ikke noe mer

Sverige på kryss og tvers 2

-



Det stemmer. Herrljunga. Et jernbaneknutepunkt, for Vestra Stambanan og Älvsborgsbanan, samt utgangspunkt for Kinnekullebanan som er oelektrifierat, den går nordover, fra 1870-tall. Her produseres cider, Herrljunga kan kjøpes i Norge også på store flasker, mørk grønne. Julmust, en annen svensk drikk, hei.
Herrljunga, her kom jeg 07.42, rimelig i rute, venta kort tid på neste tog som gikk 07.50 til Nässjø, flott. Jeg ble kjent med det svenske jernbanenettverket. I Nässjö videre med Södra Stambanan til Alvesta. Falköping, der snudde toget.
Ja, vi tok igjen en hard forsinkelse.
Komme virkeligheten nærmere ja, der jeg kom til Åmål kl. 05.22 på morronen og der sto tåget. Til Öxnered. Fikk god hjelp av konduktøren, kaldt på toget, det første, videre fra Öxnered til Herrljunga, gammelt tog, fikk ingen hjelp, en bak meg sov, han spurte hvor vi var, jeg kunne si ”Nästa” et eller annet, han skjønte, ble opplyst, han var fornøyd, et vilt fremmed strøk.
Bli kjent, ble kjent. Mjölby, Hallsberg, få dette inn i bevisstheten, stemninga, så Motala, tok bilder, legge inn. Simple uploader.
Sprengt, torsk, sild, sill, i og for seg snakker jeg i søvne, nå, fra Rælingen og sammenlikner hele tiden der jeg er i Karlstad for bytte.
Tett.

Monday, December 27, 2010

Sverige på kryss og tvers

Sverige på kryss og tvers
Högboda. En stasjon på Stockholmstoget fra Oslo, og det er interessant å begynne her, bare en stasjon, for meg, utvide Sverige herfra. Stedet står ikke på Sveriges togkart RES PLUS som er katalog over alle togtider i hele Sverige. Der er Högboda i tabell 70, mellom Arvika og Karlstad. Så kan man gå nærmere inn på stedet, hvor mange som har Volvo der og slikt, og SAAB, for nordmenn, som syns disse bilene er fine, videre kan man gjøre diverse diverse og dra dit og få syn for sagn, kikke nærmere og bli kjent med folk.
Slikt kan man gjøre med alle mulige steder i Sverige, ta Emmaboda, en høytidelig anledning til å gjøre meg kjent med dette stedet, jeg sitter med togbillett derfra, Emmaboda-Alvesta, det er grunn til å tro at dette er mer ukjent for nordmenn enn Högboda, både fordi folk har reist litt til Stockholm med tog og at Högboda er rett ved grensen til Norge.
Emmaboda, -Hemmaboda? Jeg fikk opplyst i telefonen at jeg skulle gå av på Emmaboda, jeg oppfatta det som Hemmaboda.
Emma kafé, Emmaboda, var jeg julaften i det som i Aftonbladet ble beskrevet som Tyska Skräckvädret, nei det var lille julaften, 2010.
Lite vatten ja, allerede her føler jeg nordmenn flest fullstendig har falt av lasset.

2
I skrivende øyeblikk i Kongsvinger, med 6 minutters forsinkelse på toget til Oslo, nesten ingen passasjerer. Kveld. Skal vi se, skal vi se, vi kan begynne med å beskrive Alvesta, deretter Hessingen i Mälaren, og så
Nei, dirty internet access her, på dette toget fra Togkompaniet i samarbeid med Värmlandstrafik, nei det låter litt kjent ja, nesten norsk, Skarnes.
Nei, jeg kan ta dette spesifikt, beskrive strekningen Alvesta-Nässjö og strekningen Alvesta-Emmaboda.
Da er vi i verden, og Alvesta-Nässjö ligger på Södra Stambanan, som er en av to hovedlinjer fra Stockholm, denne går til Malmö.

3
17:51 lokal tid, nå er det jeg som er på gyngende grunn, men med utgangspunkt Högboda, et lite sted, hvor det kan tas en røyk, er det rimelig at jeg ikke ser verden ut fra de store byene i Sverige.
Nu kan jag blive vidrig, vanskelig å ha med å gjøre.

II
Å forbinde Sverige med Norge er ikke lett. Fortrøstningsfullt går jeg på, i noe som altså ikke er union, en ny union, men se likheter og forskjeller, og her pludre litt mens vi venter på at toget skal gå fra Skarnes.
Fortsatt kan man betale med svenske penger her på toget ja, he he, ha ha, og det å fortelle svenskevitser er meget nyttig og lurt ofte og til enhver tid, jeg fant på en rekke nye på svensk side og dette er noe for Ola Pottitt: Hva slags is spiser svensker mest? Potatis!

II.2
Det systematiske Sverige er ikke så systematisk som man skulle tro, når man går nærmere innpå det, man skulle tro at alle handla på en plan, men det
Nei nå er vi i rute igjen ja, fra Skarnes, nordmenn har god margin!
-margarin?

( en intro)

Sunday, December 26, 2010

Karlskrona

-



Har man noe å si? Nei, i og for seg ikke, jeg drar herfra i morgen og kommer nok på mer, det var et høydepunkt, og mange flere på tur inn i denne byen som begynte med Toyota et sted utenfor og så balla det seg på med busstopp, McDonalds, Seven Eleven, et senter, kalt Amiralen, som var fullt og helt åpent, først trodde jeg det het Admiralen og der var kafé. Godt, og videre lenger inn mot sentrum og stoppet på en høyde.
Der så jeg, så jag, så og så og ventet og ventet lenge og vel på buss som kom ti minutter forsenad og så langt inn i denne byen som er opp en bakke.




Nei, innom jernbanestasjonen og en sjappe og et konditori før en kaffebar som var kul.
Og så torget her som kan beskrives nærmere som er selve byen.

Friday, December 24, 2010

Hus



Hei hvor det går ut på jordet og inn i skogen blant krøttera opp på Stettind og Rettind der Trude går med mjælkespannet dingler og dangler og gå mann. Det lysner i fjols til fjells og hytta ligger der som et uoppnåelig endemål brøyte seg rydning i svarteste skog i Svartskog og der omkring på oppdagelsesreise der Gunvald Grustak bor. Okkupert.
Hus her og der og meg bekjent er det å bygge hus nordmenns vis. Å få seg noe eget er en drøm, fri fra lenker bånd og tvang og ha egne meninger og være skikkelig egen og klage på naboen hele tiden som i Polen og overalt og ikke tro på noen heller, fri seg fra all utvendig innflytelse, respect!