Ål

 

På en måte er dette stedet en stasjon, en nasjon, et busstopp, et sted opp mot fjell, der du er en periode, jeg var det, oppe på en stue en uke, sturte, styrte, det er lenge siden nå, og da var det middag og jeg ble kjent med mennesker og gikk på ski, traff fjellfolket, et minne som kan brukes i dette øyeblikket der jeg er i Bergen på en måte i roman og dermed inne i den norske fjellheimen med troll og tusser og setesdalsdialekten meg proper og fint og flott opp mot Haukelifjell jeg ser Norge på tvers fra syd, opp Otra og deler Østland Vestland i to på denne måten, Ål er midt på Bergensbanen.

 

Polsk humor

 

Det er en inderlighet over polsk humor og ironi, det tar tid å forstå, skjønner, men ikke alltid er det like morsomt, det kan være passivt, maniert, alt er like morsomt og alle er dumme.
Jeg føler meg da frem og vet ikke alltid min arme råd, for det er noe sånn der godtete over denne humoren, der det er en gi-faen-holdning i det også, alt er håpløst, man kan ikke gjøre noe, bare ironisere. Protestere.
Så kan man søke å gå inn i denne humoren, språklig sett, se strukturer og videre slang.

Szeroka

 

Denne gata, plassen, er senter for jødisk kultur i Krakow, man blir tilfreds dermed, det tar tid å gå opp, på flere steder er det klezmer jødisk musikk hver dag og det er kvalitet, det er ikke det at jeg vil fremheve det som så merkelig eller spesielt, men det er kultur, tradisjon, ømhet, smerte, man får innblikk i en kultur som eksisterte i Europa en tid noe så til de grader, før krigen var halvparten av innbyggerne i Warszawa jøder.
Nå er det reminiscenser, nesten ingen jøder igjen her, og det eksisterer offisielt ikke mer enn litt over 10 millioner jøder i verden, storparten i Israel og USA, jeg ser inn i dette grenseområdet og kan snakke.
Her på Szeroka er det fine restauranter og hoteller, Babelstein, Rubinstein. Awiw, Ariel, Ester, Klezmer Hois, på den ene siden, jødisk monument midt på og strengt og turister og en fin polsk restaurant og politistasjon, 2 fine polske puber og mer, man kan få kosher mat og det er gammelt som hjemme i stua til folk, to steder jeg har vært, dette er et senter.
Noe er mondent, noe er ekkelt turist, andre steder mer moderne kosmopolittisk, som her jeg sitter nå i baren på hotell Rubinstein og har det fint, videre kan man gå på brostein på gata og se synagoger, tilforlatelig, der det ikke er bilder, men bøker, ingen bilder eller skulpturer av Jesus og slikt, bare de hellige bøkene stilt ut og lysestaker, for jøder er det teksten som teller, en forskjell, der ble ikke ordet kjød, tok bolig i blant oss, som det står i første setning av Johannes-evangeliet.

 

Om å føle seg dum

 

Among locals er man dum, forholdsvis sur og grinete sammen med sneversynte mennesker, som skal ha deg inn på sin greie, bare, ellers er det rett ut, jeg søker da ikke spenning og blir med dem, det må være gjensidighet.
Nei, her i Polen er det jo sånn, dette er typisk dritt, at deres væremåte liksom er den eneste naturlige, hvis ikke blir du bare rista på hodet av, en sandkasse.
Kjapp samtale og ikke i dybden og hører ikke på deg hvis de ikke skjønner deg med det samme og så videre, takk skal du ha.
Nei, dette er en oppdagelsesreise i et fremmed gemytt, dermed, her foregår alt så kjapt at du er på neste tema før du fåt tenkt deg om, umulig å komme med noen spydigheter, for de er på deg før du får åpna kjeften. Faen.
Det der kan man jo lære seg, det likner Bergen.
Videre misforstår de deg ofte, ikke på grunn av språk, men av noe annet, de tror de veit hva du mener uten videre når du sier noe. Faen.
Grundighet tar det lang tid å få dem inn i, så da går jeg ofte, setter meg alene. Best.

Hjemme, borte

 

Det er vel ikke mulig å gjemme seg borte, men hjemme kan man slappe av med sitt, inne i et hus, på rommet, på do, og så videre, på trikken, på fly, men det å kunne føle seg hjemme er en tematikk, uten det er man hjemløs, homeless, på engelsk, det å føle seg hjemme blant folk er en seiglivet motforestilling, å føle seg hjemme på en internettside i stedet for å føle seg ille tilpass, av forskjellige årsaker, man går på gata og tenker og ser et surt blikk.
Elsk dine fiender, kan man si, en motstand kan være nyttig, vel beregnet tenker man på det og skriver om det, ser seg om i virkeligheten, lurer på hvor denne fremmedfølelsen kommer fra, fra fjern og nær, men det å være fremmed er jo noe som er forbeholdt de som er i mindretall.
Mindretallet har alltid rett, sa Ibsen, det er stadig sitert, men det å skvise ut folk er en annen greie, det er positivt i visse sammenhenger, brumlebasser som skjønner at man ikke kommer noen vei, stikker.
Ja, jeg ser dette med hegemoni, dominans, noen prøver på det stadig vekk, det er ekkelt, ikke til å tro, det er merkelig dette her, en og en er to, man må dermed prøve å skaffe venner der man er fremmedgjort, rett og slett, man har havnet på feil gate, på feil nettside, nei, dette er brukbart.

Hvem er Polen?

 

Det er vel slik at man møter mennesker i de forskjelligste fasonger her, rett og slett som deg og meg, men med generelt en annen bakgrunn, både på godt og på vondt, poenget er jo om vi kan snakke sammen, ha en dialog, videre må man kunne forvente et integrert mennesket slik at man kan føre en samtale i tosidighet, hvor bakgrunn ikke er primært viktig.
Hvor man ikke tenker på den andres nasjonalitet, slike folk fins.

Det kommunistiske intermesso

 

Kommunismen, slik den ble utformet, prata om proletariatets diktatur, som et stadium på veien mot frihet, for de mente at kapitalistene ikke ville gi fra seg makta frivillig. Proletariatet var reperentert ved det kommunistiske parti, som hadde peiling på proletarenes egentlige interesser, en elite.
Så ble systemet maktfullkomment i seg selv.
Og falt.
Dette gikk ikke, rett og slett, man måtte gå i dialog med alle. For frihet, høre på folk, ellers gikk det galt, og behandle rike mennesker som ethvert annet menneske.
Demoniseringen av «kapitalisten» falt, for innenfor denne gruppen av mennesker fins det jo forskjellige typer folk, individet trådte fram, man kunne ikke gruppere folk på denne måten.
Historisk sett kan man jo forstå perioden, men det holder ikke lenger.