Å tenke på polsk

Det er nok noe som må gjennomgås her, i forbindelse med min væren i Polen, det dreier seg om det enkle å se på polsk. Hvordan ser polakker. De ser rett på deg.
Jeg har merka det, men først nå er jeg meg det bevisst. Nordmenn ser nødtørftig på deg, med svakt sløret blikk, sutrende.
Merkelig! Jeg flytter ikke fokus dermed, her, når jeg ser på folk.
Og kan ta denne innstillingen i bruk, dermed vil jeg mer gå inn i mengden, dette merkes ubevisst.
Nokså fint ja.
Og jeg blir mindre stivsinnet, kan se folks blikk mer også da, tydelig, de forskjellige typer blikk, under denne overflaten, det bestemte, sinte, slørete, trøtte, innadvendte, the look.
Nyttig.
Hva dette betyr for tenkningen, må jeg da tenke litt på, i første omgang vil jeg tro de tenker mer tydelig enn oss nordmenn, de tenker klart.

Det kompakte Polen

Polen kan virke som en pakke, som du må godta eller la være. Her er vi ved et kjernepunkt, enten er du med oss, eller er du mot oss. Jeg godtar ikke det. Jeg er ikke patriot eller det motsatte, jeg skal bli kjent med menneskene.
Full pakke! Et uttrykk i Norge, full pupp, nei, jeg driter i dette, vil snakke rolig med folk, alltid.
Dermed blir de ikke blide, for de skjønner ikke dette, at dette er mulig. Tro du meg, så ille er det i dette landet, enten liker du Polen, eller du gjør det ikke, so be it. Sorry.
Jeg har ikke noe forhold til «Polen». En fiktiv størrelse.
Dette er terroriserende, jeg merker det hele tiden, etter alle støvleskafter og solemerker, her jeg er nå, overalt, blant alle mulige politiske avskygninger og emigranter, surt.
Hvordan leve i dette, hvordan bryte opp dette, ved å vitse, ved å være seg selv, leve, og så videre, dette har jo ingen interesse, snakk med meg, eller la være.
I Polen er det «snakk med OSS eller la være». Farlig ting det der, Polen er jo bare en nasjon som alle andre, som Norge, jeg ser inn i dette landet og smiler rolig, inviterer til samtale.

Zrozumiem

Intuitivt flytter jeg mine grensesteiner i polsk videre, her verbet for å forstå, rozumieć, også z-rozumieć.
Vanskelig å forklare, men jeg må linke til noe forståelig, for ikke å miste fotfeste, alt dreier seg om å forstå.
Forstå kasus, ikke lære kasus, deilig, da blir det noe helt annet og fint ja, forstå uttale og slikt, via mennesker.
Tidlig lærte jeg meg denne forskjellen, mellom de to verbene «forstå», i polsk, jeg kan si det nå som noe med at du forstår sikkert i framtid når du sier zrozumiem, og du forstår nå når du sier rozumiem, jeg forstår.
Et sentralt verb, en handling, en tilstand, å forstå, jeg forstår, grammatikk er beskrivende, et forsøk på å lage system på språket, som ikke ER slik.
Språket er, og språkforskere forsøker å forstå språket, beskriver det etter et system, som Carl von Linné beskrev planteverdenen.
Jeg forstår at du mener hun er snill.
Et utsagn, der man ikke anerkjenner begrepet «snill», at noen er «snille».
Det polske glis, er spesielt, det er noe annet enn det norske glis, for et glis er til folk du syns er teite.
Et glis har noe stygt i seg, et dollarglis, for eksempel, et glis hos en fyr er en smule egosentrisk.
Det polske glis er eklere enn det norske.
De hater folk mer enn oss, synes de noen er dumme, er de virkelig dumme, ett av to, akseptert eller ikke aksptert.
Jeg så det gliset en gang da en dame som jobba på café snakka om Putin, Vladimir Putin, vitsa om ham, da gliste hele kafeen stygt, for å si det mildt, morderisk.
Vi kan kjenne det igjen i Norge ved noen som hater amerikanere, gliser like stygt av dem alltid. Ha ha ha.
Szczerzenie zębów. Glis.
Det sto i ordboka, det hadde jeg nesten ikke venta.
Her kan vi relatere, forstå, de som hater overmakta de er underlagt, USA og Russland, de gliser slik.
Og de gliser også av alle som ikke skjønner dette hatet, mot USA og Russland, da er du ikke med. Dust.
Som Blitz, som hater «politiet», «sossen», «sporveiskontrollører», «NAV», og så videre, og «spanere». Ha ha ha ha.
Man forstår. Ja rozumiem.
Videre er det det å si at jeg forstår norsk. «Skjønnerukke norsk!!!?» He he he.
Da går jeg over grensesteinen, og sier at det mest interessante er det jeg ikke forstår, jeg skriver fordi jeg ikke forstår, videre er det uforsteåelig nesten det som driver meg hele tiden, jeg gir meg ikke.
Nie rozumiem, sier polakker, jeg forstår ikke, og folk flest har bare avvist deg med den setningen. Gå vekk.
Men «nie rozumien» som en undring, «jeg forstår ikke», som et spørsmål, er jo noe ganske så forskjellig og viderebringende, du må forklare deg på en ny måte.
Zrozumien! Jeg forstår, for alltid, absolutt.
Zrozumiem Kant! Jeg forstår Immanuel Kant, etter å ha slitt lenge.
Zrozumieć er et såkalt «perfektivt verb», i følge grammatikken, rozumieć imperfektivt, grammatikere beskriver det slik, nå til å få forstand av.
«kafeen åpner ikke før kl 6». Rozumiem.
Kafeen er nedlagt. Zrozumiem. Absolutt, ingen tvil.
Sier man rozumiem, har man forstått et aspekt, sier man zrozumien, har man forstått absolutt. Språk er genialt.

Hele Polen

Cała Polska, det er for meg et lappeteppe den polske tenkningen, avdekker man noe, kommer det noe nytt under. Misforståelse, nieporozumienie, et ord, som halter, for meg, gir mening, polakker er flinke til å misforstå deg, de mener noe om deg som de kjører hele tiden og det er det.
Verden er Polen, alt utenfor fins ikke, bare avgrunn, landet Tyskland heter Niemcy på polsk, betyr «de som ikke snakker», Ukraina på andre siden, betyr «de som ligger utenfor verdens ende».
Minnes før 1970, der man snakka om at nord for Sinsenskrysset fins bare eskimoer, sør for Drøbak fins bare degos. Oslo.
Tilsvarende. Før pakistanerne kom var det slik i Tigerstaden, mentaliteten fins fortsatt, som i Polen.
Man ser «blidt» på utlendinger, men de er ikke mennesker.
Velvillig, liksom, men flirer av dem hele tiden, ikke minst bak deres rygg, sladrer om dem og slår vitser om dem, noe som kan anta ren rasisme, til tider, fremmedhat, før 1970 var nordlendinger mest hata i Oslo, av en eller annen grunn, på leilighet til leie sto det gjerne PS ikke nordlendinger.
For lite tematisert, Oslofolk trenger noen å hate, den sist ankomne innvandrergruppa.
Hm. Franskmenn nekter å snakke engelsk, for Paris er verdens sentrum, finner nekter å prate svensk.
Jeg ser inn i denne mentaliteten, der man vitser om andre, greit, svenskevitser er morsomme, det sier noe, og finskevitser, man vitser om folk for å nærme seg dem, kosemobbing. Det vet jeg, jeg kjenner nå svensker og finner og samer bra, har ikke det behovet for å vitse om dem lenger.
Jeg vitser om polakker, gi en polakk en arbeidsinstruks, og du har en venn for livet
Dikt
Det eneste
polakker
er uenige om
er hvorfor
alt går til helvetet.

Laga i går, på pub, jeg flirer. Sånn er det, men ikke dermed sagt at alle polakker ER sånn, men denne min intuitive oppfattelse har absolutt noe for seg ja, nå.

Forskjellen på polsk og norsk språk

Det spøker for denne forskjellen nå. På den måten at en grammatikk er forskjellsorientert, på samme måte som den nasjonale bevissthet er det.
Videre er det nok slik at språkhistorisk sett viser «øl» og «piwo» til samme stamme og samme ting.
Polsk ogródek betyr «liten hage», ogród betyr hage. Her er en begynnelse til å se det jeg oppfatter som en forskjell mellom polsk og norsk. Som tysk. Magd, mädchen.
Forminskelses-suffikset.
Nasse Nøff, fra Ole Brum, heter i Polen «Prosiaszek». Prosiak betyr gris, altså, «den lille grisen», lille gris.
Så polsk er et sammentrekt språk.
Jeg kan ikke se vi har noe slikt i norsk. «jenta» og «lille-jenta».
Så kan man unngå pedanter.

Det jappete Polen

 

Noen ganger ser man komiske mennesker med BMW og fitte mellom tærne, de forestår å være framgangsrike, men ikke underholdende, de er snyltere.
Baby faces, Dorian Gray 1, 2 og 3, snakker med deg for å fiske, digger deg jævlig inntil de får vite hva de kan bruke deg til, stjeler ideer og kommersialiserer dem etter alle støvleskafter. Vi kjenner lusa på gangen.

Polen for feiginger

1. Polen er et land av frihetselskende mennesker som kasta av seg det russiske åket
2. Polen er en fri statsdannelse som i 1918 var med på å oppløse det østerrikske keiserdømme
3. Polen er nå en konsolidert stat innenfor EU

For framtiden er Polen helt åpent.