Polen på nytt

Polen på nytt
og på nytt
Det er nok nå, med mas om dette landet, nå vrir jeg vinklingen utover i nytt lende, forholdet til utenverdenen, den slaviske kultur i stort, Europa, jeg ser at verden er en stat og Polen er en provins.
Videre er det en merkelig greie nå, der jeg er i Krakow og hutrer og fryser og skal ut i det internasjonale herfra, noe annet er ikke mulig.
Hot shot, det er engelsk her og turister og russere og hva faen som helst, denne stedbundne sansen som polakker har fått gjennom å ha vært gjerdet inn i mange år begynner å slutte å yppe seg.

Polen siden sist

Full av inntrykk, etter en tur i gamlelandet på fire uker, er jeg tilbake her i dette fremmede landet, i front og tar det som det kommer og finner lite om Polen av interesse på nett, dagsaktuelt, det gjenstår å lese aviser, men jeg har noe info via polakker, jeg tror jeg tror Polen er nydeligere, mer spennende, enn sist jeg var her, i juni, rett og slett, klart en ting er at det er sommer, juli, lipiec, men det er noe som skjer her, som jeg merker på kroppen at de er seg selv her mer, kronekursen har gått enda mer ned siden sist, i forhold til zloty, nå er 100 zloty 250 kroner, mot i juni 240 kroner, i år 2004 var det 170 kroner, dette stiger hele tiden og stadig, så får vi se hvor stabilt nivå kommer, jeg ser polakkene ikke er dumme, de lærer seg for eksempel språk her i Polen Krakow over en lav sko og blir mer internasjonalt orientert.
Polakker er av gemytt innesluttet, de er i sentrum, fra gammelt av, nordmenn er åpne, og vil virke tillitvekkende, slavere tror ikke på deg før du har bevist noe, vist deg tilliten verdig, nordmenn tror på deg inntil det motsatte er bevist, i utgangspunktet.
Det er også i ferd med å forandre seg, der polakker er mer reisende folk og må tilpasse seg der de kommer.
Polen er et gammelt sentrum, Norge er det ikke.
Polen har vært kompakt, presset, men grepet er løsnet og de reiser ut og finner nye venner og lærer og må forandre seg i denne prosessen, de er i Europa og senere verden, en stor folkeblanding er i gang.

Skyer

Skyer "er" bare vanndamp, feil, skyer er skyer, med bestemte formasjoner, som alltid betrakter bare vitenskapen et bestemt aspekt av det den studerer, man kan kalle det den omvendte feilslutning å si at skyer er vanndamp, for vel kan man se at skyer består av vanndamp, men man kan ikke omvendt si at vanndamp er skyer, for eksempel, dette er en logisk feil å si.
Videre er igjen skyer skyer, noe jeg lærte av forelesninger over George Berkeley, filosofen, ved Hjalmar Hegge, esse est percipi, som Berkeley sa, hadde som maxime, det som er er det som persiperes, oppfattes, og vi ser skyer, her fra fly.
De har en uendelighet av formasjoner, som for eksempel kan ligne fjell, og videre en rekke typer dotter oppe i luften, og de ligger på samme nivå i høyde, flate under, så jeg her på min reise til Polen i dag.
De kan klart betraktes som levende vesener, en sky er som deg og meg, sånn sett, litt vitalisme er her virkelig på sin plass.
The sky is the limit, sier man på engelsk, skyen er topp.

Å fly over Polen

Når man flyr over Polen, fra øverst til nederst, som det så fint heter på norsk, ser man det varierte polske landskap.
For oss er dette flatland, ved første øyekast, som gammel kartleser er det meste av Polen grønt, det er det, ikke fjell, før helt i syd. Flatt.,
Og man ser en mengde små innsjøer, i nord, ikke så mange lenger sydover, dette subdeltaet rundt Wislas utløp ved Gdansk er virkelig gammel sump.
Så observerer man bønder, bondegårder, mer og mer lenger sørover, så ser man detaljer, der man spesifikt flyr over, en demning iWisla vest for Warszawa.

I lufta.

I lufta.
Et bilde på sola er at den er som min øyesten, som følger meg hvor jeg står og går. Hva som så
skjer her i lufta der månen er blank og fin, bak, er det nok få som forstår. Flyet henger i lufta men er i fart og bevegelse, en snert nesten i frasparket her, kontemplerer man alt som kan gå galt i kroppen får man ikke gjort mye annet.
Interessant. «Hva som kan gå galt», dersom man tenker på denne flyvemaskinen i sine minste detaljer, det er virkelig det samme som å tenke på mennesket som en maskin, en hjerteklaff kan plutselig ryke, liksom, men dette er ikke slik det skjer, for hjerteklaffen er et rimelig vitalt organ, det skjer bare ikke uten videre.
Jeg hoster over slikt preik, der jeg har peiling på de indre organene med lungene, som er som hugenotter mot katolikker, der de ikke peser, men drar inn luft, en omvendt blåsebelg.
Rett og slett.
For det er interessant, at kraften hos mennesket begynner å dra luft inn. Det er det som krever muskler, puste inn.
Puste ut er å slappe av.
Det kan man si er et nyttig aspekt av det å være lege, tenke på slike ting, lungefunksjonen, for det tenker man ikke umiddelbart på, fysiognomisk fysiologisk er det den som puster inn som ser størst ut.
Puster man ut blir man mindre, man drar pusten, og slapper av, det er det som er greia.

Narkotikapolitikk

Narkotikapolitikk
Hm. Det er interessant å bivåne hvilke stoffer som er forbudt og hvilke som ikke er det. Kaffe ble innført i Europa på 1600-tallet, tilsvarende te og tobakk, øl er gammelt, brennevin nytt, med den industrielle revolusjon, destillasjonen, hasj og opium kom fra Østen.
En kulturs rusmiddel kan ikke uten videre overføres til andre deler av verden, den må dekke et behov. Hasj og Opium har vært tillatt i vår del av verden, ikke nå.
Menneskene burde av samfunnet absolutt anses som voksne, slik at de kunne få prøvd disse fjerne rusmidlene i frihet.
Fjernsyn og filmer promoterer dette, de naturlige stoffene marihuana, kokain og morfin, mange bruker det, som sopp, det ser ut til at noen mener dette skal dempes ned, de tilstander mennesker kommer i på disse drogene er å anse som farlige.
For hvem.
Naturlig drikker vi kaffe og te, ikke fullt så naturlig drikker vi øl og vin, røyker tobakk, jeg tror dette er poenget, at de tilstander man kommer i er noe sunt, dermed må de fullstendig ses på som noe menneskene bestemmer selv om de vil ta inn.

I blodigheten

En og en er stort sett en, det å enes er nødvendig, jaget etter enighet over en lav sko er ikke poenget, men enighet i den forstand at man kan snakke sammen.