Home run

.



Å si noe nå er nesten for lett, dersom det svinger her, er dette i meg. Vel, jeg er glad og fornøyd og tror jeg er venn med Polen nå. Problemene er ikke der lenger, min jobbing med dem er ikke bortkastet tid, nå er jeg her. I fullkommen ro.
Jeg ser individene nå, maskene er borte.

Avdekking

.



En metode. Se nøyere på dette bildet. Det kan forstørres, hva tror man er motivet her, jo det er kirka i bakgrunnen, med to tårn, som man så vidt ser, jeg har ikke telelinse, Skałka. Der ligger hunden begravet, kryptisk, i dette bildet, for folk flest, men man ser sikkert at denne kirka er i sentrum. Jeg tok ca 5 slike bilder, fra Panorama kafé på toppen av Jubilat varemagasin. Flott, senere gikk jeg dit, og tok noen bilder, og på veien, der er det polske pantheon i kjelleren, der er begravd store polske helter, kunstnere, først og fremst, så vidt jeg husker, som Wyśpianski og Miłosz.
Videre er denne kirka helligdommen for Polens nasjonalhelgen Stanislaw, som ble drept av kong Boleslaw på 1000-tallet, biskop Stanislaus av Krakow. Kongen drepte ham egenhendig, etter legenden. Siden det dro alle konger dit til Skalka for å hedre Stanislaus og unnskylde seg overfor kirka på kongsmakten vegne.
Viktig polsk sted.
Hva som ligger bak, hva som ligger under, det tok tid før jeg fant dette stedet og visste noe om den og studerte den en smule. Skalka betyr noe slikt som høyde. Skalk? Det er hatt, flosshatt, som man hadde i gamle dager, her er ordet. Slavisk. Hva var det før.

Mulighet

Mulighet, anledning, formål. Hvordan blir man kjent med mennesker? Via venner. Anbefaling. Før i tida eksisterte ”anbefalingsbrev” som ga deg adgang til visse ”viktige” kretser.
Å ta kontakt. En jeg kjenner har opplyst om at han aldri har tatt kontakt med ukjente jenter på kafé. Jeg har gjort det spesifikt EN gang.
Venner genererer flere venner. Sitter man ved et kafébord med mange venner, er det lett å inkludere en til, utenforstående.
Kontakt er det som må oppstå uansett.
Men så fins det dette med posisjon i samfunnet, jeg er forhindret fra uten videre å få kontakt med Barack Obama og slike.
Mye moro med slikt, toppfolk skjermer seg fra henvendelser av typen: ”Jeg vil bare si deg en ting…!”Og ringer stadig vekk og framfører sin ”mening” om ditten og datten.
Synlige og usynlige grenser, sosiologisk eksisterer fenomenet ”gate keepers”, som en venn har opplyst meg om, folk som styrer grensene i et miljø og er selvbestaltede grensevoktere som passer på at ikke hvem som helst slipper inn i kretsen.
Dette gir bevissthet på, at blir man kjent med et menneske, blir man i og for seg samtidig kjent med hele dette menneskets vennekrets.
”Jeg kjenner en millionær”. Hm.
Integrert miljøoppdagelse må være tingen.
Man kan ikke bare forholde seg til den ene.

Polsk

.



Å si det man vil si. Det er en intuitiv greie. På fremmede språk må man i begynnelsen tenke. Være spontan kan man i blikk, fakter, geberder, og så har man noen ord. Dobrze. Og så bygger man det ut, fra grunnorda, grunnbegrepene.

Polen er ikke lenger noe svart hull

.



Nei. Som man ser dette nå, er det fast. Om ikke fint, jeg blir ikke borte her nå, kjemper for livet. Det er ikke frykt mot meg lenger, det er undring og nysgjerrighet. Og de har slutta å drive med inkludering eller det motsatte.
Da kan det skje møter.

Krakow er et slott

.



Eventyr, er dette, om ikke eventyrlig, om dragen som bodde i hule under slottet og greier og en biskop som ble drept av kongen og ble polsk helgen for 1000 år sida, hva mer kan man ønske seg, nei, denne elva som svinger seg rundt slottet og den heter Wisła og det er Polens hellige elv, har jeg fått høre, man bader ikke i den, som i Ganges, og det er like før jeg sprutler og rødmer og forteller vitsen om en eller annen finne som kom tilbake til Finland og folk sa Hvordan var det i Tyskland? Tyskland? Nei jeg var i India! Aha. Nei, det sto ”Die toalette ist auf der andere seite des Ganges”.

Polen er en vals

.



Ikke tango, ikke finsk, ikke reinlender, ikke hiphop, breakdance, twist, men vals. Mazurka, nei, det er en annen greie, det er Chopins, som eksilant i Paris, nasjonalromantisk, fra landskapet Mazuria i nord øst, Polen er vals.
Polen er da heller ikke halling, men pols, det er det.
Ok.
For det første har jeg gått på folkedanskurs, et semester, høsten 1975, i BUL, Bondeungdomslaget, så jeg kan grunntrekkene.
Song og dans, Noreg, Polka, en liljekonvall.