The Polish way of speaking

When you listen to Polish talk, it is always thematic. There are no far fetched assosiations. Not even the slightest enlightenment occurs, when you discuss art, you discuss art, you are not artistic. Dobra. Okay.
Rzeczowy. To the point, objective, you discuss the thematics and that's that. Głupi, a bit stupid, they are not very argumentative, they just tell you what they think.
Propositions.
Therefore you have to discuss philosophy with them.
Martin Heidegger's main concept, Sorge, which can be translated Worry, is a metaphysical concept, is mine too, in the way that you always have to worry about the future.
In his Sein und Zeit, Being and Time, this is his main proposition.
Polish people doesn't worry very much. Don't worry, be happy. Happy go lucky. Strange.
I think that is because for Poles, everything is fixed, nothing can be changed, they are the smutny people, sad folks. Depressing.
To say it properly, they can just do small talk, over the world, from the catholic point of view, under the direction of the pope. Big Boss.
The world is fixed, you cannot do very much. Silly.
Everything will end in hell.
They do not believe in any future.
Archaic. The concept of Change is not understood among ordinary Polish people.
The world is fixed, and it is bad. Evil.

Blid

Det er ikke alltid like lett å være blid. Det vet vi, oppføre seg vennlig mot alle man møter og slikt. Nei, være tilstede, helt og fullt, nei, beklager, jeg tenker på andre ting samtidig, sier mora, for eksempel, mamma har mye å tenke på, mødre som driver med multitasking.
Jeg ser dette fenomenet, der folk forsøker å være snille, mot alle på en gang, går i sammenbrudd. Det kreves så mye på sosialkontoret og slikt.
Å gjøre seg ferdig med et problem, der og da, må være løsninga. Barn. Alle har vært i selskap med barn der foreldre og andre voksne er forvirra, forsøker fortvilt å gjøre seg ferdig med barna, liksom, for å kunne leve voksent, liksomt, videre snakker mødre på by'n om barnefri, hva slags signal gir dette til barna, jo, at de bare er en forferdelig plikt.
Barn er en realitet, når man har dem.
Som andre mennesker som er rundt en.

Polen Norge

Polen har noen fiskedammer, for karpe, elver for ørret, videre har Norge et verdenshav å ta av, med fiskekvoter, dessuten har vi olje, så lenge det varer, vannkraft for strøm, som er bærekraftig, stadig påfyll av energi fra den økologiske balanse, jeg ser meg selv i dette forholdet, der Polen til gjengjeld har mat i landbruk, grønnsaker og kjøtt.
På dette kan vi samarbeide, i stort, videre på miljøvern, etter industrikommunismen, ornitologi i de polske våtmarksområdene, til tider flotte greier.
Polen bygger videre en dataindustri, skal bli selvforsynte, high tech er også en viktig og stor link.
Den tekniske høyskolen i Krakow eksporterer know how til Norges oljeindustri, i stort, jeg ser forholdene som de er.
Så må man kunne snakke sammen om dette, i flotte forhold for fremtiden, inkludere andre stater som Litauen, de baltiske statene, videre er vi rike.
Brunpulver, brunost fra Norge, kan bli delikatesse her, fra geit, videre sau, annen næring, krabber, seafoods, vi er i fleng en stat sammen nå.

17. mai i Polen

 

Tanketom, en følelsesstrøm kommer, det er noe som mangler. Jeg dro fra Oslo tidlig i dag morges, før 8, fikk sett tidlig morgen på Oslo S, videre har det seg slik at Norge er glemt. Så kom memory lane, jeg føler sorg. Har sveket Norges sak. Uff, skyldfølelse i mengder, kjemper mot demoner nå. Hva da. Den norske vikingkrafta, som viser seg i Norge som fyllefest, fylleslag, massevis av folk i gatene og på by'n, et sjøslag uten grenser, dermed kommer perspektivet inn, at man forstår Norge slik, som denne låta om Seiegrunnen, kamp om fiskeplassene, nei, jeg ser dette er det dypeste alvor, kamp om tomtene i dette karrige riket
So let han uvitet bak i ongi. Eg vart so glad, eg tok til å kvad', eg rådde grunnen aleine.
Mozart spilles ikke i Norge 17. mai. Det er Edvard Grieg, Chopins elev. Man hører.
Relatere, jeg er ikke i Kina, for å si det på den måten, det fins kontaktpunkter.
Nasjonalromantikk som i Polen, fra samme tid, tidlig 1800-tall, Europa.
Videre er Norge tannløs, som stormakt, som Polen, det er likt.
Ingen stormaktsambisjoner, det ligger der såvidt i Polen, ikke i Norge, men noe, fra Noregsveldet. Da vi eide hele Nordsjøen og landene omkring.
Skandinavien über Alles.
Skål!
Man nærmer seg noe her, som er den norske folkesjelen, på første klasse, et minne om storhet, vise fram barn i front, militaristisk, på fotballbanen, det skal bli din bane! Norge tenker fremtid, vi produserer barn for en gang i fremtiden komme til heder og verdighet igjen. Til kamp!
Vi ser den norske fylleatferden, i fyllebeltet i nord i verden, vi skal ta dem! Drekka! Norske kvinner og menn til blods!
Blodets bånd ja, javisst! Slekta skal vise seg fram! Våre gutter og jenter! Vi ser det i vår maniske fremmedfrykt, nå før valget, ikke kødd med oss, vi vil vinne!
Så kommer motstanden, utpå kvelden, dagen derpå, 18. mai, som er like viktig, det gikk ikke denne gangen heller, slukøret går man på jobb og er deppa som få.
Jeg ser dette.

Jo

Det er vel meg på hjertet å forstå Polen som meget ukjent. På den måten komme inn i landet på ordentlig, slik å forstå noe så fremmed at ingen vet, som jeg kjenner, heller ikke polakker, det selvfølgelige i dette landet.
Dans, myter, mystikk, derav følgende ironi, videre en hel rekke ting som vi forsøker å se mer og mer, på oppdagelsesreise i eventyrland.

Om det løgnaktige

Løgn og bedrag, skinnhellighet, jeg ser meg selv i arbeid for folk her og der for tiden, snart med lønn, nei, kjære deg, bare slapp av. Man kan ikke bare laste ned bilder fra fjern og nær da, man må bruke bare eget materiale.
Synd og skam, kan man si, jeg er i Polen og Norge for tiden og ikke fortvil, lenger.
Så møter jeg løgnaktige folk som har tilranet seg arbeid og penger, posisjoner, kontorer, det ses nå, lettere, mer og mer, de må vekk.
Balzac skrev at enhver formue er bygd på en kriminell handling, en rettesnor for å betrakte mennesker i mange posisjoner, svinske mennesker som ikke burde vært der, for det eneste de driver med er å posisjonere seg til enhver tid, ved skryt, reklame, presentere seg tilforlatelig ekkelt og så videre, hvem er disse menneskene. Løgnere.
Vel. Man ser, ser, uten briller, uten griller, rett på disse idiotene og vet med seg selv at de bedrar seg selv, skinnet bedrar, man ser ut på sola og forteller folk historier om ting man har opplevd og tenkt, møter folk på bar bakke og tar tak.

1. mai

Grønt, skjønt, i det minste ikke mulig å undervurdere denne dagen