Om børs

Det er på tide å gjennomtenke verdiskapingen i dette samfunnet, for eksempel det at man skal tenke kortsiktig gevinst økonomisk, det er klart at en økonomisk stimulans er viktig som drivkraft til å jobbe, men dersom man stimulerer folks barnslige lyster i stedet for å søke å kultivere dem, er gevinsten som å pisse i buksa for å holde seg varm.
Sett at folk ville ta livet av seg i mengder, da kunne man solgt reip og slikt og pistoler for engangsbruk spesielt beregnet på selvmord, selvmordsspesialutgaven, tjent masse spenn. På et blunk.
Å tjene penger på heroin har noe av samme karakteren, for man veit at de fleste tåler dette meget dårlig, i Norge, for eksempel. Aktiv dødshjelp.
Å jobbe svart tjener man penger på, inntil man blir oppdaget, og så videre, ikke dermed sagt at bare det som er lov er godt, men det å ikke se samfunnet i stort på grunn av sin havesyke, lysten til å tjene penger, vil straffe seg. Nå med børskrisa, det var en boom på leilighetspriser, som vi så nært i Oslo, som alle visste ikke var bra, men hva skulle man gjøre, det bare var sånn, så sprakk det. En kreftsvulst, overopphetet økonomi, eller hva man skal kalle dette.
En boble. Jeg mener man generelt ikke skal moralisere for mye, heller se på hva man kan gjøre for fremtiden, det er mulig å velge ut børsmeglere mer selektivt, kanskje, det at du har penger er virkelig ingen garanti for at du er i stand til å gjøre noe fornuftig med den, en personlighetsvurdering av psykolog for eksempel, før du slipper inn døra på børsen kunne vært å ønske. Hva vil du med dette? Hva er poenget? Hvis det bare er for å tjene penger, skal du bli nekta, helst fratatt alle penga dine, for du driver bare destruktivt arbeide med dem. Vekk med seg.
Penger uten ånd er farlig, som medikamenter uten en god lege.

Norge-Polen håndball

Interessant kamp, fra første sekund, der Norge fikk en utvist og Polen leda 2-0 fort, men dette var mer uflaks for Norge enn noe annet, videre kom Norge i spill og dansa fryktelig en periode og kunne knust polakkene, Norge hadde taket på kampen og burde enkelt vunnet.
Den polske keeperen var jo dritgod, stoppet effektivt mange norske skudd, men ble most i senk, med møysommelig arbeid fra Noreg. Flott.
Men så var det da kampen skulle avgjøres, da visste ikke Norge sin arme råd og ga fra seg initiativet og skulle liksom sikre seieren i stedet for å spille spillet videre og det er det, det kan man lære av.

Tynt og tykt

Folks kroppsbygning er en interessant tilskikkelse, pyknisk og leptosom og det derre der, tykke og tynne, teorien med at tynne mennesker er schizofrene og tykke mennesker er manisk-depressive har nok noe for seg, denne psykologen Kretschmer, godt observert, jeg ser videre inn i denne dama som verken er tykk eller tynn, det kommer an på hvordan man ser det, der en som er kjempetynn, hun er mer hysterisk, videre en feit en, som virkelig surmuler alltid, en med grei kroppsbygning, hun er mer på kjøret, på speed, men ikke så veldig, de som spiser mye er depressive, men jeg spiser ikke mye, har likevel noe mage, det liker jeg ikke, men jeg trener lite, mer av det før, situps og slikt, kanskje jeg skal begynne med det igjen, gå turer i skauen og slikt mas, videre bør jeg slåss mer, også mentalt, tror jeg, hvertfall i øyeblikket, så folk skjønner hvem de har med å gjøre, det er ille dette her, at jeg ikke får respekt noe sted på mitt talent, som bråkmaker, jeg føler meg ikke vel med det, for jeg er ikke bråkete hele tiden, bare nå, etter øl, og øl, og sprit, da skal du se meg gå på med dødsforakt som jeg har vett til og legge meg ut med hvem som helst og diskutere vettet av alle duster som tror de har peiling på dette og hint bare fordi de har lest en dum bok på Blindern, bare siterer, tenker ikke selvstendig, idioter!
Mutilerende, mutilerende, faen heller, inni helvetet granskauen, jeg er på en solipsismedebatt i Bergens Tidende og en enda verre en i Dagsavisa, viderre kan det være meg så fjernt det bare vil din egosentriker, at du mener masse dritt som du skal imponere kona med og ikke minst det norske folk med, slutt!

Cacadou

Svett
Etter et opphold på Cacadou, som kan vare en seks til åtte timer, alt ettersom, treffes et utall mennesker.
Folk gnurer i baren, andre gnurer ved et bord, en gjeng, bande, folk kommer og går og noen sitter alene og skuler.
En kveld på puben er et ocean, et univers, en investering i fremtid.
Og i visse øyeblik skjer det sterke møter, som er til bruk mer konkret, videre føles det på forskjellige stemninger, rundt et bord, til enhver tid på døgnet, folk ramler inn fra nachspiel, fra konsert, falmete mennesker, for eksempel som bare blomstrer på fylla.
Instruktivt. Her skjer det meningsdannelse, for å desciffrere samtaler som har funnet sted her, husker jeg i øyeblikket intenting som helst, men at det virker, vet jeg, videre kommer det folk som sier det samme som i går, der er uviktig, det tar man ikke notis av, de levende samtalene er det jeg vil ha.
Det åpnende, det har skjedd.
Folk lurer på så mye rart! Noen er sjenerte og tør ikke snakke før de er dritings, andre drikker med måte og ser seg rundt og ser nesten ut som de masturberer på andre mennesker, ojer seg over dumme ord og setninger og klør seg.
Kler seg, jeg legger sjelden merke til folks bekledning, det er sikkert noen som kler seg mer eller mindre bevisst for kvelden, jeg skal se nærmere på det, andre driter i det og kommer som de er, som det så fint heter, vi smykker oss ikke over noe her, men dette er ingen hyllest.
Spiseplikt er det ikke, men mer eller mindre drikkeplikt, det tar seg ikke ut å sitte med kaffe, det private forbruk tar av.
Og det tar seg ut å bestille en drink av og til, så sent men mørkt sitter man der med evighetstakter og slapper av etter en fin kveld, da rangler det stressa folk inn som ser etter nachspiel, pent og pyntelig, for de tror at det er på nachspiel det skjer, hva da, om jeg tør spørre, de ensomme som griner hele tiden i baren uten at noen ser det, stakkars krek.
Ensomhet, jovisst, barløver og bar flies, fugler, fluer, som sitter der i amerikansk stil drittøffe etter å ha sett femten videoer siste to dager og er fullstendig prega og etterligner en eller annen dum filmstjerne som hard core. Hi hi hi!
Man kan bli nervøs av slikt og miste oversikten, man setter seg i et hjørne og bivåner strevet, går.
Og det er sant, det kommer folk som har sittet hjemme i fire uker og to uker og sett på veggen, måtte bare ut, som de sier, ikke uvanlig erfaring dette nei.
Prompte går man til gjengene, band etter øving, for eksempel, som det nok er veldig mye av her, vennekretser i faste forhold som ikke ser opp i noen av timene de er der, bare grafser rundt bordet og man merker at de er sjenerte disse også.
Jeg tør påstå at jeg har en mer inkluderende stil, en ny person inn døra er alltid interessant. Men det er alltid et aspekt ved dette at en ny person ikke vil bli møtt, vil være alene og drekke seg opp litt først, da kan han se forsiktig opp.
Undrende, som en katt, eller ku. Hæ?
Og så er det folk som får besøk av «kammeraten» som de snakker meget «fortrolig» med i noen timer, og så får noen besøk av «exen», og vi smiler, videre føler noen for å breie seg ved baren for å få oppmerksomhet for den fyllik de tror de er, søtt.
Mange bilder.

Tilstand

Her på berget er man ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, men ellers har det seg slik at ingen er det, men dette med tingenes tilstand er er en personlig sak, jeg drømmer om å få meg en kul bil, -neida.
Ting må ha en hensikt, jeg drømmer i og for seg om å reise i mange land, slikt som Argentina, Østerrike, og så videre, men ellers har jeg det bra.
Et sorgens kapittel er været i Norge, at man ikke kan gå på ski noe særlig og slikt, men jeg er ikke i Norge, jeg er i Polen, nærmere bestemt Krakow, ser verdensbegivenhetene herfra, det regna da jeg våkna i dag, nå opphold, lørdag 24. januar 2009.
Her går det trikker og busser og det er ikke mas på denne dagen, som er skjønn.
Utsyn, innsyn, i en ny virkelighet, som jeg forsøker å forstå og forholde meg til, polsk rød suppe, klar, barszcz, rødbetsuppe, det er godt, som en begynnelse til middag, alle spiser dette hele tiden og ofte og gjerne, drikker av kopp, mer om dette senere, for meg er dette symbolsk, man drikker blod, fra dyr man har drept, fra gammelt av, har erstattet dette med en drikk som minner om blod, og til minne om Polens blodige historie, klemt mellom stormaktene på alle sider, historisk sett er Polen først og fremst slagmark
Så Polen fins et annet sted, enn i det konkrete, Polen er en drøm om frihet.

United States of America

Når man blomstrer, og ser dette landet mer tydelig, som det er, med mange fornuftige mennesker, er det meg på hjertet å si ikke "USA" lenger, men det fulle navnet, som i overskriften, det dekker bedre. United States, US.
Landet har nå vrengt ut baksiden, fått frem forsida, og vi ser nydelige institusjoner og mennesker som lenge har ligget brakk.
Når jeg fortsetter min ekstase her, vil jeg fremheve Nancy Pelosi, talskvinne i representantenes hus, fra California, en kvinne med makt, født 1940, den ledende kvinne i landet, hør på henne, hele tiden og alltid. Fornuft.
Og videre landets hundre senatorer, to fra hver stat, de jobber, som de har gjort hele tiden også under Bush administration, for deres stat og for landet og for verden.
Kunsten

Barack Obamas tale

Skal man ha noen formening om denne talen og effekten av den, er det på sin plass å sikkert lese den i sin helhet, omigjen, men uansett, den gjorde slikt inntrykk på undertegnede at jeg aldri har opplevd maken.
Fortsatt mangler jeg ord, men den er inspirerende til dåd. For fremtidsrettet tenkning over en lav sko, og politiske nerder som nå prater om hva dette betyr for praktisk politikk har ingen interesse.
«De første hundre dagene» og slikt vås. Slutt.
Denne talen preger verden.
Går man nøyere inn på dette, vil dette virke, over en lav sko, at USA nå er en inkluderende nasjon og alle land stiller seg positivt, til og med Iran.
Barack Obama liker mennesker