Cacadou

Svett
Etter et opphold på Cacadou, som kan vare en seks til åtte timer, alt ettersom, treffes et utall mennesker.
Folk gnurer i baren, andre gnurer ved et bord, en gjeng, bande, folk kommer og går og noen sitter alene og skuler.
En kveld på puben er et ocean, et univers, en investering i fremtid.
Og i visse øyeblik skjer det sterke møter, som er til bruk mer konkret, videre føles det på forskjellige stemninger, rundt et bord, til enhver tid på døgnet, folk ramler inn fra nachspiel, fra konsert, falmete mennesker, for eksempel som bare blomstrer på fylla.
Instruktivt. Her skjer det meningsdannelse, for å desciffrere samtaler som har funnet sted her, husker jeg i øyeblikket intenting som helst, men at det virker, vet jeg, videre kommer det folk som sier det samme som i går, der er uviktig, det tar man ikke notis av, de levende samtalene er det jeg vil ha.
Det åpnende, det har skjedd.
Folk lurer på så mye rart! Noen er sjenerte og tør ikke snakke før de er dritings, andre drikker med måte og ser seg rundt og ser nesten ut som de masturberer på andre mennesker, ojer seg over dumme ord og setninger og klør seg.
Kler seg, jeg legger sjelden merke til folks bekledning, det er sikkert noen som kler seg mer eller mindre bevisst for kvelden, jeg skal se nærmere på det, andre driter i det og kommer som de er, som det så fint heter, vi smykker oss ikke over noe her, men dette er ingen hyllest.
Spiseplikt er det ikke, men mer eller mindre drikkeplikt, det tar seg ikke ut å sitte med kaffe, det private forbruk tar av.
Og det tar seg ut å bestille en drink av og til, så sent men mørkt sitter man der med evighetstakter og slapper av etter en fin kveld, da rangler det stressa folk inn som ser etter nachspiel, pent og pyntelig, for de tror at det er på nachspiel det skjer, hva da, om jeg tør spørre, de ensomme som griner hele tiden i baren uten at noen ser det, stakkars krek.
Ensomhet, jovisst, barløver og bar flies, fugler, fluer, som sitter der i amerikansk stil drittøffe etter å ha sett femten videoer siste to dager og er fullstendig prega og etterligner en eller annen dum filmstjerne som hard core. Hi hi hi!
Man kan bli nervøs av slikt og miste oversikten, man setter seg i et hjørne og bivåner strevet, går.
Og det er sant, det kommer folk som har sittet hjemme i fire uker og to uker og sett på veggen, måtte bare ut, som de sier, ikke uvanlig erfaring dette nei.
Prompte går man til gjengene, band etter øving, for eksempel, som det nok er veldig mye av her, vennekretser i faste forhold som ikke ser opp i noen av timene de er der, bare grafser rundt bordet og man merker at de er sjenerte disse også.
Jeg tør påstå at jeg har en mer inkluderende stil, en ny person inn døra er alltid interessant. Men det er alltid et aspekt ved dette at en ny person ikke vil bli møtt, vil være alene og drekke seg opp litt først, da kan han se forsiktig opp.
Undrende, som en katt, eller ku. Hæ?
Og så er det folk som får besøk av «kammeraten» som de snakker meget «fortrolig» med i noen timer, og så får noen besøk av «exen», og vi smiler, videre føler noen for å breie seg ved baren for å få oppmerksomhet for den fyllik de tror de er, søtt.
Mange bilder.