Jeg

Frisk og sunn, hilsen Unn, og Siv, det meningsfulle i sykdom er klargjørende for meg, du får mulighet til å forandre deg, Ibsen døde.
Jeg ble syk under forberedelsene til å reise til Polen nå, magekrampe, dette blåser jeg ut for all verden, mulig det er matforgiftning, salomella av den alvorlige sorten og greier (og greier), men det er helt klart nervøsitet også, kommer jeg underfund med (eller hva det heter), dårlig vær i Krakow, kaldt, i går 6 grader om morran, lett regn. Høst.
Men det kan bli varmt igjen, selvfølgelig, bare september. When?
Dette norske ordspillet, på gruppa September When er norsk, så det holder, men greit og enkelt og morsomt.
17. september i dag. Polen, det er fint, nå, sovet bra i natt, og er ved godt mot.
Nervøsitet, for hva da, for å snakke polsk? Visst. Gå inn i dette samfunnet som jeg har vært på utsiden av lenge (9 måneder), og begynne å delta, full angst.
Polakker snakker om så mye tull, syns jeg, og det er meget merkelig, men med kunnskaper i polsk kan jeg prege debatten, selvfølgelig, men tør jeg det, de er meget påståelige.
Ok. Krampen fortar seg.
Jeg føler det da blir greiere, men å delta, i stedet for å observere, dette viser til kalamiteter, jeg mister friheten til å mene, mister grepet, på et vis, er bare en dum deltager som forstokka prøver å snakke.
Hei hei. Cześć! Ho ho ho.
Ja. Dette er nok greia, jeg er på vei inn i Polen, skikkelig, jeg må forandre meg, dette går over alle støvleskafter, og jeg blir lite finuirlig, stamme når jeg snakker og greier, mangle ord, vendinger, slang, stygge ord, manglende forståelse for humot i uttrykk.
Jeg har flere venner som er klare til å snakke med meg, på to puber spesielt, bra.

Gadget

Gadget
Et ord, hva, technological device, hæ? Hansen vet hva dette er, ikke jeg. Jeg fnyser av meg selv, alt jeg ikke vet, blir dritflau, faen. Huff, meg bekjent er det mulig å ikke vite, lære, det man har bruk for, vil. Ha ha. Er jeg så dum.
Jeg blir dritatrengt av dette, ikke vite (noe så enkelt), som alle vet, liksom, de som følger med, såkalt, på blogg kan man legge til gadgets, jeg fikk et innblikk, men det får synke, så får vi se.
Men det viser at utformingen av bloggen min kan forandre seg, design fordres.

Morgen

Liv Signe Navarsete på trappene til å lede Senterpartiet. Waldemar Pawlak leder det polske Bondeparti, det er i regjeringen, som i Norge.
Å få et innblikk i polsk politikk er å ønske, men da må man kunne polsk.
Min viten går på spredte informasjoner, via Dagbladets korrespondent Morten Strand, som jeg har tiltro til, videre snakk med polakker i Krakow, litt TV.
Liv Signe Navarsete er fra Vestlandet, Sogn. Pawlak er like gammel, født 1959, Navarsete 1958, Pawlak er finansminister, Navarsete samferdselsminister, begge partier har under 10 prosent i nasjonalforsamlingen (stemmer).
Pawlak har vært statsminister, Senterpartiet har også hatt regjeringssjef i Norge.
Hva vil en nærmere sammenlignende studie av de to partier vise? Og av andre partier i Europa med opphav i primærnæringene.
Senterpartiet er store på landsbygda i Norge, med en mengde ordførere.
Det norske kystpartiet har fått en stortingsplass.

Om å bli til

Jeg ser the event, som er reisen. Noen som forstår? Jeg har ikke noe med noen andre å gjøre, stort sett følger de strømmen. Strømmens verksted er noe annet, der laga de tog, biler og trikker og t-baner og fly og båter lages her og der, transport. Vehicle, det er saken, et transportmiddel, samochod på polsk, noe som går av seg selv, auto-mobil.
Noen ganger kan det være fælt å reise, andre ganger søtt, glimrende, nydelig, men jeg er ikke der at reisa har en almen betydning, hver reise suger, er ny.
Transport, jeg er nokså flott nå for meg selv, men det er ikke jeg som beskriver meg selv, det er de andre, og det er hvem som helst, i flokk og følge lager vi verden.

Polakker

Ekle mennesker, av en eller annen grunn, hvorfor det mon tro, russere har jeg ikke møtt i slike mengder, kommunister er hyggelige folk.
Polakker er syrlige, jeg ser for meg portrettet av Stanislaw Przybyszewski, som vanka med Munch og gjengen, sært.
Spesielt, dette folket er surt, trist, sure, sikkert alltid, men det er også diversifisert, selvfølgelig, som deg og meg, som det så fint heter

Emphatic

Emphatic
Det ser ut til at man kan snakke med folk. Her på gartneriet. At det ikke fins folk her, er en annen sak, foreløpig, i forbindelse med løk og reddik er dette noe å kjøpe, her på Skullerud, eller hvor det er, et gartneri har jeg ikke peiling på. Men det kan jeg få, jeg kan lære, av hyggelige mennesker, jeg er ikke her for å få avslag i prisen, for å si det slik.

Noreg

Noreg, eg kan ikkje heilt skrive nynorsk, men ekkelt er det å ha en skolelærers hånd over seg, Ivar Aasen var kreativ og fant en form. Knot, betegnelse på det å legge fra seg dialekta si i storby, som Bergen og Oslo, tal dialekt, skriv nynorsk.
Noreg er for meg Vestlandet, vesentlig, det er hundre nynorsk-kommuner i Noreg, blant annet Fyresdal i Telemark, nynorsk er for bygd.
Sjur Bygd, norsk dikter, budde i Voss, var banksjef, her en tråd, til land, Bø, himmel, amerikansk country and western, Johnny Cash, my home town, heimstad-diktning.
Jeg er i Noreg, og for å forstå dette bedre må man gå opp tradisjonen fra Ivar Aasen der folk skrev på det de kalte landsmål.