Åmål

En fryktinngytende mening om folk sånn i og for seg, småfolket, som det så fint heter, vaffør det då? Nei, røda stugan og alt som er gøy som oppnas i andra enden og videre er dette en idyll. Banka mør av slikt, både her og der, man har en greie på sådant for øyeblikket der man leser Kleiner mann was nun av Hans Fallada og man er glad.
Ja, her i denne byen med det ikke store hjertet er det svensk og fint folk snakker fint med annet fint folk og hater resten.
En opsjon, til begjær, jeg er sær og grinete og knøvlete og det å se dette som det er, ut fra meg selv, tar tid fra dag til dag der dette ikke er fucking Åmål men storstue, for blues, for eksempel, og Dalslands kanal som er skjønt.
Bokdager i Dalsland neste månedskifte og her er jeg.