Polen igjen

 

Svevende, levende, etter over en måned i Norge, her og der, til tross for mye forpostfektninger kommer jeg nå inn og slapper av til slutt. Slaget ved Stalingrad ble avgjørende for annen verdenskrig, der ble tyskerne slått tilbake, slaget ved Warszawa 1920 også tilsvarende, der kom ikke den røde her videre mot vest, jeg ser denne bevisstheten i Polen om denne grensesprengende hendelsen, general Piłsudski stoppa Lenin og i det hele tatt det russiske folk, slik ser polakkene verden.
Verden sett fra Polen ja, instruktivt, flott, tydelig, verden sett fra Norge, der er vi periferi, ikke handlende nei, vi er i midt i Polen, i Tyskland, i EU, de bestemmer.
Norge kan påvirke, men Polen er blant dem som bestemmer, det er noe annet ja.
Polen har markert seg i verden. Det er sånn det er, gjennom historien, Tyskland ennå mer, Frankrike, England, Italia, jeg ser dette sterke i Europa proper, på fastlandet, Norge er ikke slik, vi er få og ligger ikke i begivenhetenes sentrum nei.
Polen er 38 millioner mennesker, det er noe annet, selv om Kina er 1.3 milliarder, må vite, midtens rike, på den andre siden av kloden, nesten, nærmest, fjernt dette.
Jeg føler meg fram til verden på denne måten, via Polen, ser perspektiver, inn i Ukraina, Russland, østover, via transsibirske jernbane, sulten gnurer meg nå.
Jeg føler meg pragmatisk, til tider, i dette landet med treningssentre, her og der, siłownia, der står det, man trener seg sterke her til krig, etter gammel metode, polakker er sterke folk og slår hardt.
Også i sang, dette treningsstudio her i bakken er sterkt til stede i min bevissthet, dette er et symptom på denne kulturen i Krakow, vise styrke er polakkers ting, greie, i alle forhold, kom ikke her.
Alltid er Polen nytt for meg når jeg kommer dit, styrkende har oppholdet i Norge vært nå, jeg er en annen.