Kikkere

Det er meg på hjertet å analysere nåtiden som kikkersk. Folk kikker på hverandre, på TV, på internett, mener masse ut fra et blikk, prater som de har vett til og kikker på nytt, gjennom kikkert, kikker folk i kortene og lurer på hva jeg skriver her jeg sitter på pub og har en merkelig forsamling i øyekroken, som jeg ikke kikker på, men føler, deres nærvær, de er fra Nederland og England og slikt og minner meg om et fuglerede som kikker på naboredet og lurer på om de bak har fått ny bil eller nytt TV eller nye venner eller har vært på nye reiser, nei, i det hele tatt kikker de på folk.
Jeg ser dette fenomenet, mener det er en diagnose på vår tid, der folk ikke snakker sammen, men kikker på hverandre, ut fra en mening om at det er viktig å få med seg hvordan folk er overalt, i dette redet, reiret, kikker folk ut fra sandkassen sin, en hederskront betegnelese må være at de ikke er rede til å snakke selvstendig, de må se på hva venna mener før de sier noe som helst ut fra egen mening, om de vil ha skoda eller lapskaus eller bare slappe av, hva de skal studere eller lese eller ha en mening om Pink Floyd eller Nicolas Harnouncourt, dette er deilige saker, folkens.
Jeg ser de er nervøse over å være i et fremmed land, som seg hør og bør, og kikker på meg, jeg kan være til hjelp, dersom det er det om å gjøre, jeg vet litt her, men det er ikke meg imot å bare være en limpinne som de kan glo på, for jeg skjønner hva de driver med, de bare kikker.

Magnateria

Det synes som om Polen er det sterkeste adelsveldet i Europa, historisk sett, svak kongsmakt hele veien, adelen styrte, likemenn. Magnater, betegnelse på de rikeste.
En rekke slekter styrte Polen, og de valgte kongen. En fikk aldri full makt i Polen, adelen måtte være enige, i polsk riksdag, det minner om Magna Carta fra England 1215, kongens privilegiebrev, til adelen, the peers.
Og Polen var meget hierarkisk, hadde uutgrunnelig undertrykte bønder inntil moderne tid, med gammeldagse arbeidsredskaper som okser og de var nekta utdannelse og er fortsatt oppfatta som grove og ukultiverte og vulgære og farlige, the serfs, slaver, wieśniaky.

Adel

Det var adel i Polen før, mektige folk, de største ble kalt magnater og eide det meste, 10 familier.
Radziwiłł, Zamoyski, Czartoryski, i øst, det er flere som jeg kan sette fram etterhvert, men dette er fra Krakow og øst nord, vi ser dette teppet danner seg der Radziwiłł var i dagens Litauen. Zamoyski bygde en hel by, og så videre, jeg ser meg om på dette teppet, bakteppet fra historia, uten grenser, og lurer på hva disse betyr i dag.
Florianska, den best utsyrte gata i Kraków, der fins Czartoryski musuem like ved, der har de en Leonardo og en stor Rembrandt, videre hadde de en stor Rafael som ble borte under krigen, denne familien hadde makt og penger ja, gjennom århundrer.
Polen ble delt tre ganger, sist i 1793, mellom tre nabostater, de protestantiske til Preussen de ortodokse til Russland, de katolske til Østerrike, Habsburg.
Flere adelsherrer bosatte seg i Paris, 1800-tall, med polske emigranter som Chopin. Frederyk, han var revolusjonær nasjonalist, som nasjonaldikteren Adam Mickiewicz.
Jeg ser dette, og ser nærmere på det, et feudalsamfunn var Polen inntil det ultra moderne, der bønder hadde små teiger, jobbet som slaver og ga det de dyrka hele tiden lenger opp i systemet, til kirke og adel og slikt, og ble nekta utdannelse. Dette er Polen.
Rikingene flottet seg på sine slott med de skjønne kunstner, og dro i krig.
Så hadde man lavadelsmenn som ikke hadde så mye penger, små gods, men hest, ryttere, krigere, av krigerklassen. Litt folkelige.
Slik var samfunnet bygd opp, geistligheten levde i dette, ble store, den katolske kirke overtok totalt
Av en eller annen grunn ble Polen katolsk, som Irland, to hardt pressede nasjoner under overherredømme, uten håp, det paven ble garantist for en eksistensiell kristen frihet.
Men adelen besto.
Hva gjør den idag, sikkert diverse, som alle andre fyrstefamilier i Europa, Norge har ikke noe slikt. Sverige har adel.

Polen for alle penga

 

Det er klart jeg er ivrig nå, til tider sikkert for overivrig, for å komme inn i dette landet mer og mer og lære meg språket og bli kjent med menneskene og kunne prate skikkelig hvor som helst og når som helst og på trikken og gå på kino og på konsert og i parker og treffe folk der de måtte forefinnes, dessuten gå på museer og i det hele tatt leve helt som polakk her mens jeg forefinnes i dette landet, som jeg ville vært i England og Tyskland og desslike, bli like god i polsk som jeg er i tysk, og så like god som i engelsk, der jeg ikke har problemer i det hele tatt.
Nei, jeg ser, dette er det som er målet nå der de snakker som de har vett til overalt, som de gjør i Norge, i Bodø og greier, på perrongen i Fredrikstad og på Bastøyferja og i Skien, der det slumper til at jeg kommer i samtale med folk, på toget fra Mo i Rana og sørover, nei, det er sjelden man får kontakt med sidemannen på fly.
Venner får man via venner, på kafé, ved å bli invitert på fest, slik er det, i dette likner Polen sikkert på Norge, mitt hjemland, dermed er man tålmodig og rolig.

Polen uten hemninger

 

God dag, dette er det nye programmet Polen Direkte, Polska po prostu, som det mer eller mindre kan sies, tror jeg, jeg kan ikke godt nok polsk, men det skal du gi faen i. Det er ikke mitt problem at polakker er så dumme at de ikke vil lære meg språket deres, snakke med meg i frihet og integreres i min bevissthet, det er jeg som inkluderer dem, ikke de meg.
Vil de ikke snakke med meg, bare går jeg, som alltid, i alle andre sammenhenger også, beklager.
Polen er mye rart, historisk og i dag, selsomme folk, meget innadvendte, viser seg ikke hvis det ikke er strengt tatt nødvendig.
Jeg var i kjøttdisk i går, etter lang tid turte jeg, så bak disken og fant noe greier som jeg kjøpte, noe oksekjøtt, oksekotelett, som het rostbif eller noe sånt, spiste, godt, men det var seigt, så mye måtte jeg kaste, men dette var first try.
Ja, der kom dette over meg, senere, på natta, der jeg gikk fra en døgnåpen butikk fordi de ikke behandla meg med respekt, bare fortalte at en bestemt kasse var stengt, dustehuer. En kontakt, close encounter of the third degree, med disse aliens.
Man trenger ikke dra lenger enn til Polen for å finne aliens, det er helt klart, her er fortolkningen av dette med «utenomjordiske vesener», nei, polakker er ikke av denne verden, som masse ande.
Hu hu hu. Dama fikk sjokk, jeg bare vifta med armen og gikk, den venstre, trava ned trappa, nekta dette bøffet, i dette landet der det ikke fins noe annet enn regler, i utgangspunktet. «nie rozumiem!» sa hun, det er utlagt: Jeg forstår ikke.
Ikke utlagt tarm.
Hun burde vært innlagt.
Polske jenter er konkubiner, de gjør alt for å tiltrekkes menn, farger håret flere ganger i uka og forsøker å gjøre seg spesielle og interessante, tekkelige er de også, jeg ser dette spillet som foregår, det er til å spy av.
Eg berre spyr.
Uff.
Kjole, suknia, jeg ser, brystvorte, sutka. Bra.
Ok, javel.
Jeg lukker porten og slår av lyset og legger meg ned og sover og kontemplerer, er det mulig å komme virkeligheten nærmere her, se menneskene, som de er, mer tydelige, ja. Hm.
Jeg går på og får kontakt på en pub, med blikk, såvidt, bruker meg selv og ser en jente sitte der med en venninne, i lyserød kjole, jasno czerwona, lyserød, ser meget på meg, gjør hun, skjelmsk, jeg får blikk for stil, fakter, underfundigheter, en annen type språk. Kommer bak.
Hei.
Ikke villfaren nå, hun kan jeg nok kanskje huske. For jeg har sett noe annet enn det ytre. Det menneskelige.
Måtelig interessant, vil du kanskje si, nei, dette er essensielt, kvinnen bak masken viste seg for meg.
Da er jeg ikke i terror.
Kan relatere.
Kommer på folk fra mitt eget land, ungpikedrømmer og litt av hvert, Kjærlighet uten strømper av Johan Herman Wessel, med åpnings-setningen: Du aldri bliver gift hvis det i dag ei skjer.
En jente har opplevd i drømme at et geist har sagt det til henne. En ånd.
Jeg har møtt en jente på sjel.
Flott, bestyrkende, livgivende, ikke nerdete, hun interesserer.
Jeg ser sildesalaten i det norske flagget for meg, da vi var under Sverige før 1905, et merke oppe i hjørnet, som betød at vi hadde en unionspartner, Sverige, som hadde kongen, en blanding av norsk og svensk flagg, langsomt ble landet vårt eget.
Der ble Polen mitt eget, for jeg møtte en kvinne.
Rekkevidden av denne hendelsen er absolutt. Nå er det dagen etter, først nå ble jeg det bevisst.
Jeg har sovet, jeg har spist. Drikker cola, det er varmt, men ikke så forferdelig (varmt) som i går, jeg brenner meg ikke, det er noen skyer.
Mildt betagende, jeg ser for meg hendelsen, rosenrød, deilig.
Frykter lite da, hele Polen kommer til meg i fred og ro, som sødme, som oppvask, som hva du vil, av rent menneskelige relasjoner og forhold.

Polakker

 

Jeg føler polakker ser på folk annerledes enn jeg. De ser og oppfatter forskjellig, de ser på meg og merker seg språket mitt og uttalen og tenker sitt.
Av og til blir jeg oppfatta som polsk. Konsentrert viser det seg som en greie hvor de smiler et bestemt smil, jeg er en av dem, oppfatter jeg dette som, så kan de senere oppfatte at jeg ikke kan språket godt nok, de stusser, de mener de dermed har gjort en feil, det stopper opp, dette liker polakkene dårlig.
Oczywisty, øyensynlig, selvfølgelig, jeg ser et godord, som nå kommer en del til meg, noe, jeg føler meg i sving med å klare det viktige, nemlig å få dem i tale skikkelig.
De tviler litt på meg, men lar nå ofte nåde gå for rett, okay, da!
Polakker bestemmer seg. Det er et karaktertrekk, du må få tillit, det er ikke gjort i en fei.
Bestemmelse, polakker bestemmer, de er bestemmende, og det første som da skjer er å bestemme seg til om de vil snakke med deg skikkelig, ta deg på alvor.
Det går fort, det skjer omtrent i en brøkdel av et sekund, jeg føler meg så sikker på dette at ingen vet, at dette med bestemmelse er veldig viktig for polakker, du må bli inkludert, og det skjer målbevisst, dersom de er usikre, vil de spørre deg ut en stund først, en tid, inntil de til slutt foretar en beslutning, om han eller hun er god eller ikke god.
Jeg ser, polakker kategoriserer folk.
I krig ligger dette i om du blir ansett kampdyktig eller ikke, en av oss, en til å stole på, mye ligger fortsatt der. Er han kul? Står hun på vår side?
En av oss? Det er det sentrale i slike sammenhenger, og i profesjoner, man kan bli kasta fra et yrke, fratatt bevillingen til å drive som advokat, lege, man følger ikke mønsteret, det hevdvunne tankemønsteret, dette er en greie folk har fått for seg, at en lege kan bli ansett som kvakksalver, for eksempel.
«Vi anbefaler i dag...............» Polecamy, som de sier på polsk, skriver utenfor kafeer, dagens rett, jeg føler meg til stede i denne virkeligheten, harver ikke over dette, dermed kommer kasus i språk inn i bildet, på finsk og ungarsk er det 20 kasus, pluss minus, polsk har sju, som gresk, latin, tsjekkisk, russisk, tysk har fire.
In vino veritas, aber in bier gibt es auch etwas, ja, vits, da må man forstå tysk, og kjenne til denne latinske devisen, in vino veritas, jeg føler meg på trygg grunn her, for her ligger et rim, et ordspill, som man må kunne tysk for å verdsette skikkelig, det kan jeg.
Karl den store ble keiser år 800, viktig årstall, da kom den europeiske enhetskultur, med paven som garantist, fredelig, noe hadde skjedd, det verdslige og det åndelige spilte på lag, og vi hadde forskjellige maktområder mellom kirke og stat, som ble middelalderen, videre er jeg her i flukt med en teologisk virkelighet, sekulariseringsteologi mot Dietrch Bonhoeffer, som sa at vi må leve som om Gud ikke fantes, henimot det moderne mennesket som bestemmer helt selv, er fri og naken i ethvert valg det gjør, jeg.
Jeg føler polakkene ikke er slik, de skal definere seg, dermed andre, de er polakker og katolikker, det er det vanlige, det overveldende flertall er slik, diskursen går på dette, og du blir spurt om du kan godta dette, greit for meg.
Det er deres identitet, deres fokus, viktig sak for dem, for tiden, de er polske, dermed katolikker, det henger organisk sammen, rett og slett, blant folk, ikke til å skille i det hele tatt nei.
Svært få er ikke på den vibben.
Da lider man skibbrudd, jeg kan ikke prate rent, jeg kan ikke prate selvfølgelig i dette, oczywisty, nei, jeg er dermed klar for å bevege meg mer inn i dette, tenke, føle meg fram, til dette språket som ikke holder vann, rett og slett, jeg bygger hus, nettverk, med venner, nye venner, vil knytte dem til meg, de jeg møter, en og en.
Jeg sitter på kafé, her er en jente, en kandidat til å blis kjent med, hei, nei, hun er fjern, skal gå, ser det ut til, i en annen verden, har et annet fokus, det må jeg respektere, selvfølgelig, kafeen blir tom, det kan komme andre, jeg forholder meg til barpersonalet, smiler litt, av og til, en grei sak, kontakt, så kan man snakke.
Jeg levendegjør denne virkeligheten, møter en jente som snakker engelsk, som bor i Norge, er polsk, det interesserer, jeg har dermed fått ferten i noe, what's in it for them, jeg må ha noe å tilby.
Jeg vil bli kjent med polakker, men de må ville bli kjent med meg også, i likeverd.
Da tar jeg meg sammen, slapper av, maser ikke på dem, møter må skje spontant, rolig, her og der, nå sakner jeg polsk kontakt, og internett. Dette er meget viktig for meg, kunne kommunisere ut av rommet jeg er i, når det butter der jeg er, jeg føler meg alene da, blir var en jente som jobber her, relaterer til henne, hu, bak disken, hun smiler og ler med venninne, et annet sted, hører jeg, vi hvisker litt i baren og blir venner.
Ta kontakt, ja, det har skjedd, på følelsen, vi kan finne ut av ting sammen, lure på mer, være, venner, hun er søt.
Så kommer andre stengsler, ting i det polske samfunn, familie utdannelse, lønn, lønsnivå, abort er forbudt, ja, jeg føler meg til stede i dette verdensfjerne som er Polen, slikker sårene mine, slikker meg om munnen, tenker, på hun her, etterpå, hvor ble hun av, på forsorg?
Ble hun utstøtt fordi hun snakka med meg? Likte meg? Hun ble borte og viste seg ikke, er jeg regna som skadelig for Polen? Tror de jeg er hemmelig agent? Faen veit, jeg er hvertfall ikke polakk, som de sier, heller ikke lege, som jeg har vært, nei, heller ikke teaterprofosjonell, for jeg tjener ikke penger på dette, men jeg er meg selv kan lege folk og er teatermann på min hals, når det gjelder, både skuespiller, manusforfatter og regissør, jeg ser dette er viktig.
Du må bli anerkjent i en klan, inkludert, for å komme deg innafor, blant leger og polakker og prester og skuespillere og forfattere, trist, noen må gå god for deg, like deg, og vi må bli ett, i en viss forstand, i et politisk parti, liksom.
Jeg knerter en flaske eplesider og drikker den, gir den ikke til duene, språkløs kommunikasjon, jeg blir oppfattet som vanlig menneske, ren.
Det var norsk fiskerestaurant her, nå borte, vekk, det var russisk myndig kafé her, borte, videre skjer slikt, over tid, sånn sett, men dette er trist sett med mine øyne, jeg var på de to stedene noe og likte meg skikkelig, uff.
Wisniowy Sad, russisk restaurant, kafé, med hjemmekos, den må virkelig ikke bli borte, men den er der og lever, regner jeg med, Balaton, ungarsk restaurant, jeg ser mitt nettverk bli til på dette og ser Polen som et arnested for verden.
Jeg inkluderer dem, de inkluderer meg, slik skjer det.

EU

 

Europa, den europeiske union, samla og ikke samla, med nye medlemsland, unionen går av skaftet hele tiden, ikke mye å rope hurra for, nei, de har mista oversikten, klarer ikke å integrere seg skikkelig, med nye språk og nasjoner nå er det ytterst problematisk, for øyeblikket er dette splitta.
Jeg har bakgrunn fra norsk EU-debatt, 1994, 1990-1994, der jeg søkte jobb, jeg er i dette nå og friker litt ut i minner, om tur til Sverige og Finnland, med avstemninger der før Norge, vi står utenfor, sto mot presset, svenskesuget, alt, ble standhaftige og vant selvstendighet, vår rett, da.
Wystawy, utstillinger, i det hinsidige, vi ble annerledeslandet, må vite, jeg meldte meg inn i Senterpartiet etterpå, som norsk bonde, dette måtte jeg inn i noen år, fint.
Ja, jeg får dette bevisst, denne tiden, framover midt 90-tall, møter, her og der, ble verdsatt, Oslo Senterparti, videre er dette en greie i verden, så ble det hardt, jeg kom ikke på lista, videre er det det å si at RV har jeg samme historien i, nå SV, best, ikke autoritært, rett og slett, mest frihet.
Hm, mø! Bonde, i Polen, det er skikkelig ille, i mange år, mange hundre år, serfs, de nederste på rangstigen på flatlandet, skulle bare jobbe, slaver, stille kanonføde i krig, ble sterke og dyktige, men ikke verdsatt som annet enn mat, nei, i Norge mer stolte bønder som ikke ville med i EU, Senterpartiet, en norsk kraft, utover landsbygda, er det fortsatt, massevis av ordførere, hei!
Stavanger, byene har ikke store senterpartier, bondepartier, Bergen og Oslo minst, Trondheim, Drammen, byene er noe annet.
Bakstreversk, nå, ikke forholde seg til EU, klart, nå er jeg i en annen tid, en annen sammenheng, der regionen Europa må sies å være mitt ståsted, for øyeblikket, mitt utgangspunkt, hermed sovner jeg ikke.
Her er vi, her er jeg, trenger noen å diskutere dette med, deg, på blogg, hei, hva skjer, hyggelig! Skal vi til Brüssel? Danmark? EU er nå ikke ondt, ikke noe annet enn pragmatisk, et ståsted, et fylke, Island vil søke, og dermed er det aktuelt igjen for Norge, jeg ser at jeg liker dette, vi suges mer med.
Jeg er ikke redd for EU, nei, polakkene er, Tsjekkia er, de sammenlikner EU med Sovjet, under overherredømme, jeg føler meg til stede i dette, en myndiggjøring av nasjonene skjer nå i Europa all over, land, mot region, på Svalbard er det tøft, der mister du jobben og blir sendt hjem dersom du ikke fungerer, det fins ikke noe sosialkontor nei.
Den cartesianske vending, var store greier, i Europa, der man tenkte selv og satte opp hypoteser, jeg sitter ringside og følger med på dumme debatter om dette, der man tror man veit fordi man veit, har peiling, studert idéhistorie og sosialantropologi og slikt, men ikke er med selv.
Filosofien setter et selv. Det er poenget, det begynte fra begynnelsen, med Platon, Descartes var en viktig figur, fyr, i dette.
Jeg tenker, ergo er jeg, cogito ergo sum, jo, logikk, poenget er at han satte tanken først, egen tenkning, ligivende som faen.
Dette er filosofisk underbart, prøve alle påstander med deg selv, tenke gjennom det. Fordøye, der er sannheten, ikke noe annet sted, det er ditt liv, mitt liv.
Jeg pruster, peser, jeg definerer meg ikke med mitt standpunkt, rett og slett, jeg tenker selv.
Sergé Poliakoff, kinklianekoff, André Kouprianoff, fransk skøyteløper, med russisk-klingende etternavn, armensk, vi ser inn til Igor Ter-Ovanesian, sovjetisk tresteghopper, best i verden, fra Armenia, dette området, stort land på Marco Polos tid, verdens første kristne stat, ja, verden henger sammen, på meg, slik er det.
Jeg har prosjekter på Armenia, Silkeveien, til Kina, over hele verden, det er poenget, det er viktigere, og bruker de politiske institusjoner der de måtte forefinnes, som EU, Norge, Polen, dette er det relle, dermed fins EU for meg nå, sentrum i Brüssel, til bruk.
Så da bråker jeg ikke, ser EU som legitimt og fint, flott, hindrer krig i Europa, får folk til å se utover sine landegrenser videre mot verden.

Avgang

 

Avgang
Nå tidlig på dagen er det snart Kraków, til en ny virkelighet, nytt samfunn, nye venner, ikke umulig, nie niemożliwy, jeg er klar som et egg. Tankene flyr, bussen går snart, en reise i tid og rom, 2 timer i fly, Krakow klokka 15. Nå er klokka 09.16. Norge, Oslo, på denne måten vil det forefinnes en drøm om å snakke rolig gående, andante, i tid og rom og forvente frihet der man er alltid.
Binde sammen Norge og Polen mer og mer, der det ikke er store forskjellene lenger, for begge land er meget sure og grinete og nasjonalistiske og innadvendte, det ses i valgkampen nå i Norge og i Polen tenker de kun på sitt. «Sitt». Uff.
Nedbygge dette er en oppgave, dermed saker jeg ikke mine goder i det hele tatt og ser relasjoner hvor jeg enn går, i Litauen står de sammen med Polen i EU, Hviterussland er noe annet, en splid ses på dette kontinentet, skillet går i Ukraina, og Georgia.
Jeg ser, ser, nedbygge dette skismaet er god polsk politikk, nedbygge skillet mellom katolisisme og russisk gresk ortodoksi, den ortodokse kirke i Serbia og slikt, på god kirkepolitisk manér, Lwów er reisemål, tidligere polsk, nå rett over grensa til Ukraina som Lviv.
Der er det bygget ny ortodoks kirke.
Så svever jeg litt, har fått med meg at щ er szcz, polsk bruker fire bokstaver på en kyrillisk, videre er det tilsvarende språk og det slaviske kommer til meg grønt.
Har med russisk lærebok og skal kunne prate dette også snart.
Ungarsk, videre er dette regionale mønsteret begynnende til stede og ganska så klart, med mange sigøynere sør for karpatene, rumensk må også da kunnes, og albansk og tyrkisk, gresk, videre bortover Silkeveien med alle språka til Kina.
Poff!
Et eventyr.

Polen igjen

 

Svevende, levende, etter over en måned i Norge, her og der, til tross for mye forpostfektninger kommer jeg nå inn og slapper av til slutt. Slaget ved Stalingrad ble avgjørende for annen verdenskrig, der ble tyskerne slått tilbake, slaget ved Warszawa 1920 også tilsvarende, der kom ikke den røde her videre mot vest, jeg ser denne bevisstheten i Polen om denne grensesprengende hendelsen, general Piłsudski stoppa Lenin og i det hele tatt det russiske folk, slik ser polakkene verden.
Verden sett fra Polen ja, instruktivt, flott, tydelig, verden sett fra Norge, der er vi periferi, ikke handlende nei, vi er i midt i Polen, i Tyskland, i EU, de bestemmer.
Norge kan påvirke, men Polen er blant dem som bestemmer, det er noe annet ja.
Polen har markert seg i verden. Det er sånn det er, gjennom historien, Tyskland ennå mer, Frankrike, England, Italia, jeg ser dette sterke i Europa proper, på fastlandet, Norge er ikke slik, vi er få og ligger ikke i begivenhetenes sentrum nei.
Polen er 38 millioner mennesker, det er noe annet, selv om Kina er 1.3 milliarder, må vite, midtens rike, på den andre siden av kloden, nesten, nærmest, fjernt dette.
Jeg føler meg fram til verden på denne måten, via Polen, ser perspektiver, inn i Ukraina, Russland, østover, via transsibirske jernbane, sulten gnurer meg nå.
Jeg føler meg pragmatisk, til tider, i dette landet med treningssentre, her og der, siłownia, der står det, man trener seg sterke her til krig, etter gammel metode, polakker er sterke folk og slår hardt.
Også i sang, dette treningsstudio her i bakken er sterkt til stede i min bevissthet, dette er et symptom på denne kulturen i Krakow, vise styrke er polakkers ting, greie, i alle forhold, kom ikke her.
Alltid er Polen nytt for meg når jeg kommer dit, styrkende har oppholdet i Norge vært nå, jeg er en annen.

Norge

 

Norge
Når man ser for seg dette landet nå i flukt mot valget, er det meg bekjent mer interessant å gå utover landets grenser. Norge har liten interesse i seg selv som innadvendt nasjon. Den politiske samtalen må flyttes mer til internasjonalt samarbeid, EU er blitt tematikk med Island, og så videre, vi er med sterkt i Europa med EØS, og i verden, dette er interessant.

Norwegen, Heimat der Trolle

Theodor Kittelsen fra Kragerø, alt om troll, i byen og på bygda, troll er oss, såvidt du veit det, det er ikke de andre, her i Kragerø er det masse troll og tusser og fanter og huldre og i det hele tatt, overalt i dette landet, trollet i en selv må gjøres bevisst, for å se seg selv utenfra er ikke lett, men i Polen oppfattes nordmenn som troll, læreboka i norsk heter Troll, Troll 1 og 2, dette perspektivet, er fint å ta for seg mer i detaljer, de norske folkeeventyrene kommer sugende, susende, i vind.

Świat

 

Verden fins ikke i Kragerø. Men hvor fins den. I Beijing? På Stokmarknes, eller i Halden? Nei, jeg er i verden nå og er i verden alltid og overalt, men det er noe med en del steder som oppfattes som småsteder og lokale mer enn andre, men særheter er det overalt, begrepet «konsensus» ble diskutert over et kafébord i dag, dermed begrepet diskurs, og det er klart at alle ser verden på sin måte, så kan man møte andre og diskutere det man ser, sitt syn, med alle, men det opptrer faktisk en del lokale størrelser i en del miljøer, dette er småbymentalitet, som i Skien, noen blir hørt på av en eller annen grunn, er smaksdommere og meningsdannere, en type sjef, som kanskje ikke gidder dra til andre steder for å samle informasjon og andre meninger, la sine meninger utfordres på internett og slikt, blir seg selv nok, slike idioter fins det flusst av, som mener sitt og ikke diskuterer, er mer opptatt av høy stjerne i miljøet eller noe annet, beholde sin posisjon ved valg og slikt, i ethvert land, kan ikke snakke med andre enn sine egne, i sitt parti og så videre, man veit.