Filosofi

I begynnelsen var følelsen. Der starta alt. Noe dypere fins ikke, følelsen for hva som er riktig og galt, følelsen for hva en bør gjøre, konkret, der man er i samtale og kontakt og snakker med andre mennesker, der er alt. Smerten, angsten, der får man tanker om hva man bør gjøre. Og så drømmer man, og forstår eller ikke, dermed er man et levende menneske som går ut til verden og ser hva som skjer.
Ofte møter man folk man ikke kan snakke med, hva gjør man da, på pub, på T-banen, der man bor, videre ser man politikere tale på TV og på internett, får en følelse av hva som foregår i verden, så møter man argumentative mennesker som snakker logisk, der logikken ender i krig.
Man ser at noen ikke liker hverandre, man er i klinsj, som i en boksering, men i idretten boksing fins det en dommer, det gjør det ikke i livet, man ser diskusjoner som ikke vil stoppe, man lurer på hva som er galt. Trøbbel.
Jeg bivåner noen som snakker om Russland, om Israel, om kurderne, om Irak, ser poster i nyhetsbrevene, på nett, der det er klart man ikke er uavhengig, man har en agenda, for et parti, for eksempel, eller en religion, videre er det en nerve i dette som jeg tiner opp til å se på som oppesen, man har interesse i å vinne diskusjoner av en eller annen grunn.
Filosofisk sett er dette ikke interessant, man har en løpende diskusjon gående, det er det som er filosofi. På følelsen tar man seg i å av og til stoppe dette, for folk er ikke interssert i diskusjonen, men å vinne, da slapper jeg av og går ut til andre mennesker og drikker øl og prater, om hva som helst, hei!

På polsk bonderestaurant

Det er friskt og deilig og i friluft med løstsittende klær med griser i bingen og kua på båsen rautende. Det er nok neppe som i Norge, men ellers har vi det bra og spiser og drikker til den store gullmedalje og rettene er de samme, for å se dette i stort er det polske bondelandet rimelig rolig og fornuftig som i Danmark og Norge og snakker tilforlatelig om hva de driver med og viser fram jorda som de dyrker og slår og pløyer dessuten er det en smile vinterbeite i fjellene og vi får folk til å komme på stuene og snakker.
Det er flate jorder og veier og landsbyer som i flatlandet ellers i Europa og det er ikke stusslig norsk oppunder Jotunheimen, Stusslegstugu i grisgrendte strøk, det er frodig og fint og flott og gressganger og kyr og det liker jeg.
Det er noe her som ikke er lenger, adelsherrens myndige drift av sine eiendommer, det var i gamledager, da han eide alt og ingen slapp unna pisken og de fikke ikke utdannelse og ble drevet som slaver og måtte stille krigere hele tiden og var et lidende underkuet og plaget folk, disse bøndene, men hva drev de med under jorda, i sine muldvarpganger, mon tro, det var såmenn ikke lite.
Det smuldrer hen dette skillet mellom by og land for man skjønner at byfolk spiser mat fra landsbygda og det er slutt på de tider da borger erobret landsbygda og beskyttet det, by og land, hand i hand.

Snever samfunnsdebatt

Når man ser norske aviser ta for seg Norges tilstand, i forbindelse med storingsvalget til høsten, driver valgkamp fra tastaturet og prater om norske lokale størrelser som Siv Jensen, er det meg på hjertet å se verden i stort.
Verden er annerledes enn dette, og det å opplyse om dette er vel mer medias oppgave, at det skjer interessante ting utafor det norske hønsehus.
Vi er del av en verdensvirkelighet for øyeblikket, og av og til tar man høyde for dette i norske media, men så kommer knoterne og prater om Siv Jensen for og mot, alt er ved det gamle. Slutt!
At Se & Hør har opplagstall betyr ikke at de skriver om fornuftige ting, for folk leser muligens denne blekka på fritida, på tannlegekontoret og slikt, men det er helt andre ting som er bestemmende for hva folk skal stemme ved valg, det er samtaler de har med folk de møter.
På internett og slikt, det er der det skjer, for tiden, det var der Obama vant valget i USA, og så videre, den kommunikative virkelighet der folk diskuterer sine synspunkter og får motbør og blir herda til personlige møter med andre.

Om børs

Det er på tide å gjennomtenke verdiskapingen i dette samfunnet, for eksempel det at man skal tenke kortsiktig gevinst økonomisk, det er klart at en økonomisk stimulans er viktig som drivkraft til å jobbe, men dersom man stimulerer folks barnslige lyster i stedet for å søke å kultivere dem, er gevinsten som å pisse i buksa for å holde seg varm.
Sett at folk ville ta livet av seg i mengder, da kunne man solgt reip og slikt og pistoler for engangsbruk spesielt beregnet på selvmord, selvmordsspesialutgaven, tjent masse spenn. På et blunk.
Å tjene penger på heroin har noe av samme karakteren, for man veit at de fleste tåler dette meget dårlig, i Norge, for eksempel. Aktiv dødshjelp.
Å jobbe svart tjener man penger på, inntil man blir oppdaget, og så videre, ikke dermed sagt at bare det som er lov er godt, men det å ikke se samfunnet i stort på grunn av sin havesyke, lysten til å tjene penger, vil straffe seg. Nå med børskrisa, det var en boom på leilighetspriser, som vi så nært i Oslo, som alle visste ikke var bra, men hva skulle man gjøre, det bare var sånn, så sprakk det. En kreftsvulst, overopphetet økonomi, eller hva man skal kalle dette.
En boble. Jeg mener man generelt ikke skal moralisere for mye, heller se på hva man kan gjøre for fremtiden, det er mulig å velge ut børsmeglere mer selektivt, kanskje, det at du har penger er virkelig ingen garanti for at du er i stand til å gjøre noe fornuftig med den, en personlighetsvurdering av psykolog for eksempel, før du slipper inn døra på børsen kunne vært å ønske. Hva vil du med dette? Hva er poenget? Hvis det bare er for å tjene penger, skal du bli nekta, helst fratatt alle penga dine, for du driver bare destruktivt arbeide med dem. Vekk med seg.
Penger uten ånd er farlig, som medikamenter uten en god lege.

Norge-Polen håndball

Interessant kamp, fra første sekund, der Norge fikk en utvist og Polen leda 2-0 fort, men dette var mer uflaks for Norge enn noe annet, videre kom Norge i spill og dansa fryktelig en periode og kunne knust polakkene, Norge hadde taket på kampen og burde enkelt vunnet.
Den polske keeperen var jo dritgod, stoppet effektivt mange norske skudd, men ble most i senk, med møysommelig arbeid fra Noreg. Flott.
Men så var det da kampen skulle avgjøres, da visste ikke Norge sin arme råd og ga fra seg initiativet og skulle liksom sikre seieren i stedet for å spille spillet videre og det er det, det kan man lære av.

Tynt og tykt

Folks kroppsbygning er en interessant tilskikkelse, pyknisk og leptosom og det derre der, tykke og tynne, teorien med at tynne mennesker er schizofrene og tykke mennesker er manisk-depressive har nok noe for seg, denne psykologen Kretschmer, godt observert, jeg ser videre inn i denne dama som verken er tykk eller tynn, det kommer an på hvordan man ser det, der en som er kjempetynn, hun er mer hysterisk, videre en feit en, som virkelig surmuler alltid, en med grei kroppsbygning, hun er mer på kjøret, på speed, men ikke så veldig, de som spiser mye er depressive, men jeg spiser ikke mye, har likevel noe mage, det liker jeg ikke, men jeg trener lite, mer av det før, situps og slikt, kanskje jeg skal begynne med det igjen, gå turer i skauen og slikt mas, videre bør jeg slåss mer, også mentalt, tror jeg, hvertfall i øyeblikket, så folk skjønner hvem de har med å gjøre, det er ille dette her, at jeg ikke får respekt noe sted på mitt talent, som bråkmaker, jeg føler meg ikke vel med det, for jeg er ikke bråkete hele tiden, bare nå, etter øl, og øl, og sprit, da skal du se meg gå på med dødsforakt som jeg har vett til og legge meg ut med hvem som helst og diskutere vettet av alle duster som tror de har peiling på dette og hint bare fordi de har lest en dum bok på Blindern, bare siterer, tenker ikke selvstendig, idioter!
Mutilerende, mutilerende, faen heller, inni helvetet granskauen, jeg er på en solipsismedebatt i Bergens Tidende og en enda verre en i Dagsavisa, viderre kan det være meg så fjernt det bare vil din egosentriker, at du mener masse dritt som du skal imponere kona med og ikke minst det norske folk med, slutt!

Cacadou

Svett
Etter et opphold på Cacadou, som kan vare en seks til åtte timer, alt ettersom, treffes et utall mennesker.
Folk gnurer i baren, andre gnurer ved et bord, en gjeng, bande, folk kommer og går og noen sitter alene og skuler.
En kveld på puben er et ocean, et univers, en investering i fremtid.
Og i visse øyeblik skjer det sterke møter, som er til bruk mer konkret, videre føles det på forskjellige stemninger, rundt et bord, til enhver tid på døgnet, folk ramler inn fra nachspiel, fra konsert, falmete mennesker, for eksempel som bare blomstrer på fylla.
Instruktivt. Her skjer det meningsdannelse, for å desciffrere samtaler som har funnet sted her, husker jeg i øyeblikket intenting som helst, men at det virker, vet jeg, videre kommer det folk som sier det samme som i går, der er uviktig, det tar man ikke notis av, de levende samtalene er det jeg vil ha.
Det åpnende, det har skjedd.
Folk lurer på så mye rart! Noen er sjenerte og tør ikke snakke før de er dritings, andre drikker med måte og ser seg rundt og ser nesten ut som de masturberer på andre mennesker, ojer seg over dumme ord og setninger og klør seg.
Kler seg, jeg legger sjelden merke til folks bekledning, det er sikkert noen som kler seg mer eller mindre bevisst for kvelden, jeg skal se nærmere på det, andre driter i det og kommer som de er, som det så fint heter, vi smykker oss ikke over noe her, men dette er ingen hyllest.
Spiseplikt er det ikke, men mer eller mindre drikkeplikt, det tar seg ikke ut å sitte med kaffe, det private forbruk tar av.
Og det tar seg ut å bestille en drink av og til, så sent men mørkt sitter man der med evighetstakter og slapper av etter en fin kveld, da rangler det stressa folk inn som ser etter nachspiel, pent og pyntelig, for de tror at det er på nachspiel det skjer, hva da, om jeg tør spørre, de ensomme som griner hele tiden i baren uten at noen ser det, stakkars krek.
Ensomhet, jovisst, barløver og bar flies, fugler, fluer, som sitter der i amerikansk stil drittøffe etter å ha sett femten videoer siste to dager og er fullstendig prega og etterligner en eller annen dum filmstjerne som hard core. Hi hi hi!
Man kan bli nervøs av slikt og miste oversikten, man setter seg i et hjørne og bivåner strevet, går.
Og det er sant, det kommer folk som har sittet hjemme i fire uker og to uker og sett på veggen, måtte bare ut, som de sier, ikke uvanlig erfaring dette nei.
Prompte går man til gjengene, band etter øving, for eksempel, som det nok er veldig mye av her, vennekretser i faste forhold som ikke ser opp i noen av timene de er der, bare grafser rundt bordet og man merker at de er sjenerte disse også.
Jeg tør påstå at jeg har en mer inkluderende stil, en ny person inn døra er alltid interessant. Men det er alltid et aspekt ved dette at en ny person ikke vil bli møtt, vil være alene og drekke seg opp litt først, da kan han se forsiktig opp.
Undrende, som en katt, eller ku. Hæ?
Og så er det folk som får besøk av «kammeraten» som de snakker meget «fortrolig» med i noen timer, og så får noen besøk av «exen», og vi smiler, videre føler noen for å breie seg ved baren for å få oppmerksomhet for den fyllik de tror de er, søtt.
Mange bilder.

Tilstand

Her på berget er man ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, men ellers har det seg slik at ingen er det, men dette med tingenes tilstand er er en personlig sak, jeg drømmer om å få meg en kul bil, -neida.
Ting må ha en hensikt, jeg drømmer i og for seg om å reise i mange land, slikt som Argentina, Østerrike, og så videre, men ellers har jeg det bra.
Et sorgens kapittel er været i Norge, at man ikke kan gå på ski noe særlig og slikt, men jeg er ikke i Norge, jeg er i Polen, nærmere bestemt Krakow, ser verdensbegivenhetene herfra, det regna da jeg våkna i dag, nå opphold, lørdag 24. januar 2009.
Her går det trikker og busser og det er ikke mas på denne dagen, som er skjønn.
Utsyn, innsyn, i en ny virkelighet, som jeg forsøker å forstå og forholde meg til, polsk rød suppe, klar, barszcz, rødbetsuppe, det er godt, som en begynnelse til middag, alle spiser dette hele tiden og ofte og gjerne, drikker av kopp, mer om dette senere, for meg er dette symbolsk, man drikker blod, fra dyr man har drept, fra gammelt av, har erstattet dette med en drikk som minner om blod, og til minne om Polens blodige historie, klemt mellom stormaktene på alle sider, historisk sett er Polen først og fremst slagmark
Så Polen fins et annet sted, enn i det konkrete, Polen er en drøm om frihet.

United States of America

Når man blomstrer, og ser dette landet mer tydelig, som det er, med mange fornuftige mennesker, er det meg på hjertet å si ikke "USA" lenger, men det fulle navnet, som i overskriften, det dekker bedre. United States, US.
Landet har nå vrengt ut baksiden, fått frem forsida, og vi ser nydelige institusjoner og mennesker som lenge har ligget brakk.
Når jeg fortsetter min ekstase her, vil jeg fremheve Nancy Pelosi, talskvinne i representantenes hus, fra California, en kvinne med makt, født 1940, den ledende kvinne i landet, hør på henne, hele tiden og alltid. Fornuft.
Og videre landets hundre senatorer, to fra hver stat, de jobber, som de har gjort hele tiden også under Bush administration, for deres stat og for landet og for verden.
Kunsten

Barack Obamas tale

Skal man ha noen formening om denne talen og effekten av den, er det på sin plass å sikkert lese den i sin helhet, omigjen, men uansett, den gjorde slikt inntrykk på undertegnede at jeg aldri har opplevd maken.
Fortsatt mangler jeg ord, men den er inspirerende til dåd. For fremtidsrettet tenkning over en lav sko, og politiske nerder som nå prater om hva dette betyr for praktisk politikk har ingen interesse.
«De første hundre dagene» og slikt vås. Slutt.
Denne talen preger verden.
Går man nøyere inn på dette, vil dette virke, over en lav sko, at USA nå er en inkluderende nasjon og alle land stiller seg positivt, til og med Iran.
Barack Obama liker mennesker

Structure of Polish society

Det er klart at Polen er et føydalsamfunn inntil helt nylig, slik at samfunnsklassene er tydeligere fortsatt. Bønder, arbeidere, akademikere, adelige, forskjellen videre til Norge er at det er langt flere bønder. Og færre fiskere, flere jobber i primærnæring her.
Akademia er nesten en helt egen klasse, til forskjell fra Norge, der alle mulige folk er innom en eller annen høyskole for øyeblikket. Stolt. En polsk akademiker er stolt. En norsk ikke, vesentlig mer folkelig, intet menneskelig er oss fremmed. Og vi kan jobbe manuelt uten videre, i hagen og slikt og på hytta, nordmenn er håndverkere på sin hals, mannfolk, fikser bilen og slikt.
Bønder er bønder her, og inntil nylig var de rett og slett nektet utdanning, samfunnsklassene er for seg selv og ghettoisert.
Her i Krakow hvor jeg befinner meg, er det akademi over en lav sko, det dominerer både bybildet og omgivelsene. 170.000 studenter her, i en befolkning på 750.000. Et utall skoler, både tradisjonelt universitet og teknisk høyskole. Her utdannes man, blir man til, som lærd, på sitt felt. Shit.
Kommunistene mente at Krakow var en superborgerlig by og bygde stålverk her for å skape en motvekt, forstaden Nowa Huta. Så dermed er Krakow todelt nå i dag.
Segregeringen i Polen er meget skarp.

Såpe

Jeg er ikke mer enn klar over hvor såpete verden er, i sammenheng, klarer du å se deg selv i dette? Ingen er alene og allerminst noen som helst, alle har nettverk.
Det å se dette som det er er nødvendig ikke minst i disse finanskrisetider som berører en hel verden, jeg maltrakterer ingen med denne påstanden, vi er i samme båt.

Godt

 

Det er vel ikke noen som vet mer om folk enn meg, kan jeg si, dersom jeg blir spurt kan jeg legge ut

Midt-Tørsten-konflikten på Humør-billett

Midt-Tørsten-konflikten på Humør-billett
Jo, vi tegner en stripe, gazastripen, ikke det at vi er stripete, det skjedde i krigens dager, eller at vi representerer den gule fare som er streikbryteri.
Nei, dette er viktigere enn som så, man tørster etter gode samtaler i stedet for destruktive, selvfølgelig, mange synes det er godt å ha noen å hate, som får skylda for de dårlige tidene. Skål!

Gilgamesh

 

Gilgamesh
sujett til teaterstykke

scener

resymé
Gilgamesh er konge i det sumeriske riket i byen Uruk i dagens sør-Irak. Ved Eufrat og Tigris. Han er rik og mektig, tidens store helt.
Enkidu kommer til ham, en annen kjempe, de blir venner, erobrer Libanon og fører så en drømmetilværelse.
Enkidu blir skapt av en Gud, Aruru, kvinne, fra leire.
Enkidu blir forført av en trollkvinne, Shamhat.
Gilgamesh blir forsøkt forført av en gudinne, Ishtar, nytteløst.
Enkidu dør.
Gilgamesh søker nå udødelighet.

Scene 1
Den mektige Gilgamesh, som gjør som han vil i riket sitt, er tyrann. Her kan man bruke bildet av Jesus i Michelangelos dommedag, der han dømmer mellom levende og døde.

Scene 2
Folket gjør opprør, fremskaper en som ikke gir seg for Gilgamesh, Enkidu

Scene 3
rituell forførelse av Enkidu.
Da blir han menneske

Scene 4
Enkidu går mot Gilgamesh, de slåss, ingen vinner

Scene 5
Enkidu og Gilgamesh erobrer sedertrærnes land, Libanon

Scene 6
Ishtar forsøker å forføre Gilgamesh. Harpespill.

Scene 7
Enkidu dør, langsomt, blir borte

Scene 8
Gilgamesh vandrer.
Omtrent som Tamino og Pamina i Mozarts Tryllefløyten, Bergmans filmversjon, der de er utsatte for en mengde prøvelser

Scene 9
Han blir lovet udødelighet, men sovner fra det

Han finner så en plante som skal gi udødelighet, men sovner og den blir stjålet av en slange

Fred.

I Midtøsten er det mange stater og mennesker. Israel er gørr, på den måten at de tenker bare strategisk militært. De skal knuse Hamas og Iran, fåfengt. En analyse her er påkrevet. Hamas og Hizbollah tar Israel fra hver sin side, nord og sør, og vi følger bare med. Liksom. Et lappeteppe er lagt.
Konflikten er skjør. Det fins fredelige områder i strøket, jeg ser etter dette med lys og lykte, i Israel og nabolandene, Egypt og Saudi-Arabia, det holder.

Midt-Østen

Midt-Østen er en region. Stor. Hvordan man skal definere dette er mulig gjenstand for diskusjon, men det er det østlige middelhav samt landene ved Persiabukta nå, til vanlig. Region.
Der må man dele på de ressursene som fins, handle med utenverdenen, som EU. Kina er region. India.