Polen er fortsatt fiende

Det er klart at polakker har et annet fokus enn meg. Jeg kan ikke delta i deres mas mot Russland, for eksempel, deres imbecile selvhevdelse i EU og slikt, beklager, der er ikke jeg.
Det er klart Polen reiser seg, er opprømte, polakkene, etter friheten i 1989, der de etter lang tid endelig kan begynne å bestemme selv.
Men hvem knytter de seg da til, EU og USA, som Tsjekkia og Ungarn, Slovakia, vestlig kapital og slikt, det kan man forstå, og det er mer på frivillig basis enn da Polen var russisk buffer mot Vesten under den kalde krigen etter 1945.
På denne måten er Polen et kjedelig land, som så mange andre land som driver med tilsvarende nasjonal selvhevdelse.
Så man kan sikkert se på likheter mellom Polen nå og Norge etter krigen, der det å bygge landet var greia, som Gerhardsen gjorde, Lambertseter og slikt, med Manglerud.
Svett.
Svetlana er russisk jentenavn. Agnieszka er polsk. Agnes. Polen er katolsk, så det holder, også veldig fremmed, sentrert mot Roma, og paven, og den katolske verden, som er over hele kloden, fra Fillippinene til Sør-Amerika.
Der er ikke vi.
Ethvert forhold må baseres på gjensidig respekt.
Vel lærer jeg meg polsk, og det er lønnsomt, jeg krever ikke at polakkene her skal lære seg norsk, jeg vil prate med disse folka.
Og da må de forandre seg, jeg må forandre dem, dessverre, noe annet er ikke mulig, lære dem folkeskikk, få dem ut av deres egosentriske tullete væremåte, dette narscissistiske, at det fins liksom bare Polen i hele verden, shit.
Ok. Jeg ser dette her og skal få en slutt på dette, en grunn til å kunne snakke med dem på deres eget språk, idioter.