Polen, hva er det

Når man ser gjennom det polske landskap, i fortid og nåtid, er det en del vendepunkter i historien man får greie på, som slaget ved Grunwald i 1410. Der vant polakkene en avgjørende seier over tyskerne, med sjefen sjæl kong Jagiello, som troner, han har universitetet her sitt navn etter. Det Jagiellionske universitet. Grunwald, der ligger en tysker, nede, drept, dermed var det det første tyskerne gjorde da de erobret Krakow i 1939, sprengte dette monumentet, senere ble det gjenoppbygd, rekonstruert. Viktig.

 

Kanskje man kan se mer, i historien, mer og mer og mer, men det er ikke lett, for denne glorifiseringen av heltene skygger for sola, det er mer og mer vanskelig, for alt dette er sikkert løgn og bedrag, seierherrenes historie som alltid, for Olav Trygvason, «Tolv idrottar kunde han», sikkert, og så videre, vi vet at det er krig som gjelder, og retorikk, det er bare løgn og lureri alt sammen, for å rettferdiggjøre den herskende klasses maktposisjon. Sånn er det fortsatt.

 

Men historien er der, til bruk, og fortellingene fins, man må bare lese dem med kritisk blikk, som nådegaver til en ny konge, som man ikke turte legge seg ut med, det fins beretninger fra slaget ved Grunwald hvor denne Jagiello var skikkelig smart krigsherre og strateg, videre er den neste på lista Jan Sobieski 1683, som hjalp wienerne mot tyrkerne så de ikke erobra byen, videre er det mange forhold som må tas i betraktning, men Polen fins, og lever, som nasjon og språk og identitet for mange, jeg er polsk. Ha ha, fuck off.

 

Men det er noe her, noe som man må vokte seg for å latterliggjøre, vi er slik vi også, med glorifiserte helter, som Olav den hellige og alle de der, og Henrik Wergeland og så videre, men Henrik Ibsen er det vanskelig å fornekte, som Edvard Munch, som er verdensfigurer, og vi ser til den polske kulturen i dag og før i tida der det klart finnes en del ruvende skikkelser, Grunwald-monumentet står på Plac Matejki, etter Jan Matejko, monumentalmaler fra litt over hundre år tilbake, og dette mener jeg er skikkelige saker og stor kunst, og flere i den polske kunst- og litteraturhistorien, og fram til i dag, der vet jeg ikke nok, bare noen highlights, men det er merkverdig dette der med historie, det er.