Ny

Nyorientering som følge av finanskrisen skjer her og der. Tenke fremtid er poenget, man kan heller ikke forandre over natta.
Børs. Kapitalakkumulasjon, vi trenger mye penger til investeringer.
La oss si staten vedtok å bygge NordNorgebanen, til Tromsø, og Kirkenes, som den Transsibirske jernbane, det vil stimulere næringsliv i nord.
Narvik er på tale som utskipningshavn fra Kina til USA.
Verden henger sammen.
Sånn. En måte å tenke på er å begynne med seg selv. Lage solide personlige nettverk. Det er ikke bare å få seg en jobb. Det holder ikke.
Hva holder. Begynne med deg selv og dine personlige relasjoner. Tett. Bygge stein på stein. Ikke akseptere annet enn menneskelighet i forhold. Likeverd. Utvksling, overalt.
Ikke la deg utnytte, utnytt ingen.
Ikke la noen vurdere dine kvalifikasjoner, jobb.
Dermed ses fremtiden.
Hvis noen tror de kan tjene penger på meg, slutter jeg, jeg gjør ingenting. Trivelige arbeidsforhold er et krav. Et absolutt krav. God stemning.
Exploitation. En smart kapitalist som forsøker å lure folk til å jobbe, faller på steingrunn, man kan ikke kjøpes opp.
Da har man en solid basis.

Norsk mentalitet

Ofte er det sammenliknende studier som viser et folks mentalitet. Norge er et konkurransesamfunn, Polen er det ikke. Nordmennn viser seg frem, polakker jobber. Nordmenn er opptatt av å bli likt, polakker jobber og lar jobben vise dem frem.
Dermed er det et krav i Polen om å gjøre jobben din godt. Trynefaktor eksisterer ikke i Polen.
Nordmenn er sleipe, polakker er smarte.
Nordmenn forsøker å lure deg hele tiden, skape et bilde av seg selv som er bedre enn det det er, videre er det slik at nordmenn i samtale med andre prater i reklame for seg selv, løgn og bedrag, nordmenn blir dermed ofte mistrodd.
Utlendinger mistror nordmenn. Greie å snakke med, men det er det. For det er ofte ikke hold i det nordmenn sier, de lover for mye og slikt.
Ettersom nordmenn nå er blitt mer kjent med polsk kultur enn før, ser det for ut meg som nordmenn oppfatter polakker som snodige.
Jeg oppfatter polakker som innadvendte, vanskelige å komme inn på.
Ok, denne relasjonsbyggingen er dermed interessant, for man kan begynne å se verdifulle trekk fra begge kulturer, og feil, dårlige ting.
Skulle jeg se helhetlig på dette, ville jeg være meg selv og stole på folk på følelsen, polakker og nordmenn og hvem som helst.
En syntese mellom en utseende-kultur med trynefaktor og reklame, kontra en arbeidskultur, må være kontakt.
Læring skjer ved innvielse.
Polakker er rimelig lette å parkere, for de lider til dels av en hysterisk personlighetstype, de er lette å lure, bare snakke til dem bak en søyle, se ned, og si ting til andre om dem, for polakker er forferdelig sladrekjerringer.
Yo!

Om det barnaktige

Ofte er det slik at man havner blant barn, og voksne som er som barn. Bare. Det å omgås barn er lett. Uansett er man seg selv. Skape et forhold.
Det er ikke noe poeng å være voksen eller være som barn. Bare kommunisere, som vanlig. Altså ikke bli som den du snakker med, heller ikke hardnakket holde på det man mener man er. Fritt.
Barnehagetanter, jordmødre, mener de har peiling på barn.
Fedre og leger og slikt er ovenfra og ned overfor barn, dikkedikk og greier. Hva er dette for en kropp? Løfter sønnen opp, og så videre, shit.
Se barns lek. Videre se dem som slu, grinete, ut fra bakgrunn, der de ikke blir sett, forstått, behandla som drittunger, nesten som svensker eller arabere, tics kommer, og adhd.
En flyt i bevegelsen mellom voksne og barn, i et samfunn, der man er hverandres produkter.
Stillferdige voksne får motsatte barn.
Hyperintellektuelle foreldre får idrettsbarn, eller børsfolk.
Et samfunns produksjon, kan kikkes på på denne måten, en bestemt karakter får motsatte barn, som blir avvist, for det oppstår konkuranseforhold, der forelderen føler seg truet av et barn som skjønner og kan mer innenfor egen virksomhet.
Før i tida fulgte sønnen ofte faren, og dette er spooky, nå er det mindre av slikt, friere yrkesvalg. Bra.

Hat

Når man ser på folks væremåter, i forskjellige land, er det meget instruktivt, det å ikke forstå et annet menneske er vanlig, det kan ta masse masse tid, og folk gjør det lett for seg da, i stedet begynne å hate.
Som flink vil jeg da se dette an, de jeg ikke forstår, er fremmede, ikke noe annet, jeg er dum når jeg ikke skjønner et annet menneske.

Polen

Når jeg nå for n'te gang skriver artikkel om Polen, er det meg på hjertet å si at Polen er fremmedfiendtlig.
Kvalitet, kvantitet, det er så sært her at det halve kunne vært nok, for å si det mildt, man snakker om det som skjer på TV og i aviser og ellers har man det bra og prater internt. Steike!
Man prater ikke om noe inteessant som man kan plukke opp, no way.
Okay, hva gjør man da, man har ikke noe mer å si, samtalen stopper opp, samtala, og Gud vet for hvilken gang slutter man å lære, man er ved en mur. Hva for en.
Man hever blikket, lurer, hva er nå dette for noe merkelige greier, de kvitrer som fugler, jentene, og gutta er som bjørner, bikkjer, dyr, men dette er gemytt og hva de snakker om er viktigere, et naturland, flatt, ja, ja ha, jeg ser dette og kjenner dette igjen fra Norge, vi snakker som dyr vi også, men vi er ikke dyr, og det er ikke polakker heller, men en søtladen stemning brer seg her, som er patriotisme, så det holder, på polsk grunn, og hva faen.
Ok, dette er locals, bra begrep, et lokalsamfunn som dyrker sære og spesielle interesser, men den polske diskurs er en annen enn den norske.
Polsk riksdag, ser vi nå, der presidenten og statsministeren krangler, ikke bra, latterlig, sett med våre øyne, men polakker tar seg bare dette ad notam, og trekker på skuldrene. Her er det noe, det individuelle i Polen står uhyre sterkt.
Publikasjoner, for millioner, jeg ser på TV og skjønner ikke en dritt, og ser noen morsomme reklamesnutter, det er skikkelig gode greier, ofte, husker spesielt to, som er kjempefine!
Med skikkelig deilige ting, humor og innsikt, her kan de boltre seg, polakkene, og erte polakker, der er et frirom.
På et reisebyrå sto det «Naboen din har flere stempler i passet enn deg. Hva gjør du med det?».
Skikkelig artig, og vi ser at på kommersialismens alter er man herre i eget hus, kan være seg selv. En tiger kommer i meg når jeg ser nærmere på dette, dette er fine greier, skikkelig trivelig.
En polakk erter alle. Et brak når jeg skjønner dette, de erter fremmede og seg selv og tar ingenting på alvor, meget nydelig.

Det Polen jeg driter i

Det kan være mye i dette landet som ikke har interesse, det kan man gjøre kål på, rett og slett, videre er det slik å forstå noe her som virkelig suger, det er feil å si at det er katolisismen, for den kan jeg relatere til, ha kontakt med, for den er historisk interessant.
Det som virkelig ikke har livets rett her er det innadvendte, det lukkede, det bedrevitende, det er ikke bra, det må bare vekk, det selvgode, som er så ille at man nesten ikke har ord for det, det som virkelig er nasjonalismen og fremmedhatet.
Ok, jeg må der bare ta tyren ved hornene, si det direkte, at disse polakkene som ikke kan snakke annet enn polsk eller ikke vil snakke med andre enn polakker, bør settes i fengsel. Det er de fleste, jeg mørner av det, sovner av det, blir trøtt av det, men nå ser jeg, få disse folka vekk.

Troll

Trollfjorden suger seg innover i Lofoten, en turistattraksjon, rette fjell opp på alle kanter, videre fins det troll i berget det blå, som sprekker når sola renner, etter myten, det er til å ta og føle på dette her, gamle griser sprekker ikke fullt så lett, er min erfaring.
Det suger i min mage, men jeg har ikke lyst på is, ikke noe i det hele tatt, spiser lite, det går helt greit, men ellers ser jeg troll på en pub, troll som sikler, på damene, alle, rett og slett, blir hemningsløs jo mer han drikker, kåt, som det heter på fint, og sparker seg fram etter den første og beste og vil spandere en dram, men blir avvist av moderne kvinner som bare rister på huet.
Nei, han sparker så øra flagrer og setter seg ned med en jente som sitter og leser en bok, hun smiler til han, men han bare maser så hun må vifte han vekk, eventuelt få ham kasta ut, dette trollet ser dermed ut som en olm okse, nå skal han virkelig ordne seg dame! Og det fort! Men han går på veggen og slår seg stygt, blir henta av legevakta og innlagt for natta med hjernerystelse, og brekker seg om morran, for han er skikkelig fyllesyk og hatt hjernerystelse, tablå!
Han tar seg til hodet, ser seg om, ser at noe har skjedd, han er ikke den samme, men dette trenger ikke å bli solskinnshistorie av den grunn, for bare han finner flaska, vil sikkert alt ordne seg, en gang fikk han blodstyrtning, men det hjalp ikke mer enn noen dager, så var han i gang igjen, men når sola renner har han alltid skikkelig fylleangst og det hjelper å lese en bok og gå på Blindern, for eksempel, studere et fag.
Nei, mange nordmenn er ukultiverte fjols på by'n, fortsatt, kan ikke slappe av, og man skjønner at her må noe gjøres, tas tak, på hvilken måte da, nei, man begynner å snakke om dette, rett og slett, om ubehøvlet opptreden, kjenner noen troll, må ligge lavt, videre er det slik å forstå ikke helt lett, for troll kan ha mange bra ting ved seg i edru tilstand, de er i en prosess, og kan være morsomme, til tusen.
Katten og musen, hundre tusen, man kan alliere seg med troll, de kan være gode i personlig samtale, en og en, man ser at de er politiske fantaster, også, rett og slett, har satt seg noe i huet, er temmelig enøyde, på dop og i fylla, gir seg i kast med kvisten og henger seg i den og har sære meninger som få, dette er til å få forstand av, for de er ekstrempolitiske bare for å gjøre seg interessante, i den ene eller den andre retning, dette funker sikkert, tenker de, da vet man hvor man har meg, dette får meg på rett kjøl, der en politisk ideologi gir meg bein å stå på, bein å gå på, noe jeg kan snakke om til enhver tid, gnåle på, for da blir damene så kåte, en skikkelig rett-troende! En mann med konsekvens!
Jeg ser syndromet, man kan ikke diskutere politikk med dem, da blir de skikkelig fisefine og liksom myndige, vet det meste, nei, slikt styrer man unna, og legger ikke opp til konfrontasjoner her nei, tar dette fullstendig med ro, da går lufta ut av ballongen, kvinnelige troll, det samme, nei, her er det mulig å gå opp en fornuftig vei, begynner man å tro, drive terapi ved å snakke om helt vanlige ting, paranoid-politiske synspunkter får man bare bære over med, blir de for masete, får man bare gå, jeg skal i møte og slikt, videre i denne formen man er i da går det rolig for seg, man aner at disse vil brenne seg ut, og komme til fornuft eller dø, man kan ikke bruke all verdens tid på dem.