Morgen

da man hadde utforska dassen, ble det skrking og skråling, faen, sa en, men jeg hadde ikke tid til dette maset, så jeg gikk ut døra, til gaten, til havna, der ingen bodde for øyeblikket, men en båt la til som tok meg til en by ikke langt unna som likna denne, Drammen, der jeg ikke skjønte hvor butikken var der de solgte flowers, power, ikke å forakte, der man satte seg og spiste et eller annet måltid på brygga hos en eller annen kelner som likte dyre servietter, senere hadde det seg slik at toget kom.

Fotball

Polen og Ukraina lager fotball-EM om fire år. Fotball er samrbeid, under press. Det vet man hva er, vi trenger alle backing, gjøre noe positivt, for vår vennekrets, mot motstand. Hele tiden, man blir skvisa, tricksa med, helt ut over sidelinja, på en hel del forskjellige måter, da nytter det ikke å være den ene mot de mange.
Radarpar, et begrep i fotball, fra en tid tilbake, det brukes ikke så mye nå, senere kom «best uten ball», den som var god til å gå på løp og binde opp motspillere.
Et annet begrep er sonemarkering. Være til stede, der ballen kan komme.
«Sweeper», den bakerste spilleren, var brukt før, som ordna opp bakerst, foran keeperen. Nå er det nye strukturer. Norske fotballtrenere snakket om «den individuelle ferdighetene», videre «å spille for laget».
I sjakk snakker man om å «få motspill», føre spillet over på motstanderens banehalvdel.
Taktikk, martial art, lure motstanderen inn i feller, for eksempel, late som man er dum og slikt, gi etter for direkte attakk, i første omgang, bruke motstanderens energi.
La motstanderen løpe seg tomme.
Demoralisere.
Så fotball bruker et universelt språk. Det nytter ikke å være flink, det kreves empati, for de andre på laget, til og med for motstanderen, ikke «fair play», nødvendigvis, men ikke sette motstanderen slik ut at de blir aggressive, det fører ikke fram. Da blir det knokkelkamp, man må spille spillet. Rent, som det også er i det menneskelige. Spille rolig, avslappet, direkte, klokt, da kan man til og med imponere motstanderen, og alle tjener på dette. Spillet vinner. Menneskelig.
Nå er det Polen og Ukraina sin tur. Og det gjelder disse aspektene som jeg her nevnte, for å unngå krig og nasjonalisme.

Bergen kunsthall

Hva skal man si om dette, cafe Landmark, i Bergen Kunsthall, moderne, jeg har vært her før, bin hier, zubleiben, dette er merkelig sted, som målbærer den moderne kunsten, som kunne vært hvor som helst i verden, Oslo har ikke et sånt sted, for enkle berømte utstillinger, dette er fint.
Dette er enkelt, fint, ikke som Stenersenmuseet i Oslo, for eksempel, dette er folkelig samtidg som det er fint, og hvitt, her kan man være, kontemplere, kunsten, i stort, i lite, snakke sammen, masse folk med laptop her, som meg, og vi har en dialog uten ord.

Cafe Opera

En kjeller, liksom, på et hjørne, her er det utsikt til teatret, den nationale scene, på toppen, i mørk grått, som et skummelt hotell, for feiginger, her vandret man før i tiden i de mørke netter på kneipene og der vanka ingen andre enn de som var i miljøet som det fortsatt synes og være, her ses folk som snakker oslo og synes å jobbe ved teatret og med gammelmannsbart og slikt, jeg tar dette som det kommer, som jeg er, i fint vær, her Magnus Barfots gate, Engen, videre en sur fyr ved siden av meg som sjekker ut folk på nett og i det hele tatt leser avisene fra Bergen og omegn som alle andre fra Bergen og strilelandet, fra Sogn, Sunnfjord, ned til havet og Verftet rett her nede (nere), men jeg svinger ikke meg i øyeblikket, for jeg drikker caffe latte til en eller annen feig pris og Bergen er en meget autoritetstro by for de som tror på disse nasjonale koryfeene som Holberg og Ibsen og desslike, men det er vondt å se dette før frostnettene.

Det bortgjemte Bergen.

Smug, poteter, Oslofolk, Bergen er meget merkelig. Johnny Cash, typisk, dette er Bergen, den døde, helt, rett og slett, det hviler en helteglorie over Bergen, med Cash, all over, ja, og nei, det fins rolige strøk, det fins Bryggen, det fins almenningen, flere, og viser Fisketorget som sentrum..
Her på Vågen Fetevare, kafé, tarm, tidligere butikk, salami, fete saker, og vi ser fete bergensere med skip og borerigger og utsyn til en blind verden.
Bergen ser på havet, og på fisket, og ubåter og det militære, Bergen gjør honnør hele tida, og her er man orlogskaptein og skipsreder, eller intet.
Sånn sett er Bergen en utadvendt by, tar signaler fra kysten og havet og verden, peiler, over dammen, på det nye fra USA, Britain, slikt, Ludvig Holberg står på sokkel og er Erasmus Montanus blant striler som kommer med varene sine en båtreise herfra og skal handle.
Nei, hva kan man si om Holbergs tid, Holberg suite, Edvard Grieg, med blikk, i musikk, denne skotske familien som kom til Bergen, Greig, og gjørde seg kjent og Edvard i musikk og norskdom, Myllargutten, Ole Bull, fele, Noreg!
Jeg ser Bergen på nytt vis, mer fra meg selv, som den er, før har jeg regenerert Bergen, for jeg har bodd her, men nå ses Bergen.
Som lys, som en lilje, til og med en liljekonvall, som er verdt å betrakte nøyere, som den er, ut mot den store verden, full av inntrykk,

Bergen belyst

Det å se Bergen i klart lys skjer noen ganger, i dag er det full sol og skyfri himmel, merkelig sak, det skjer jo av og til, til morgenen her er det litt frost, kan det se ut som, bilene kjører på knudrete små-is, nedved Bryggen oser det fra hav.
Røyk stiger rett opp, totalt vindstille. Et sett i meg, kan dette vare, det gjør det, dette er byen sin, det! Ja, ta øyeblikket, også slappe av, totalt, slik skal byen være, vinder fra havet bringer regn hit, over Sotra, der hastigheten blir lammet, så slipper de alt regnet i denne gjørma, denne grøfta, som er Bergen.
Altså nå ingen vinder fra vest. Så dermed er dette lampelys, jeg ser Fløien og Løvstakken, badet. Og så disse kirketrollene, her og der, fire kirker som jeg veit om, ser Johanneskirken og Domkirken, og vet der ligger Mariakirken og Korskirken, de skal jeg ta for meg i dag.
Badet i lys.

Broket

Broket
Går man gjennom hallen på Oslo S en søndag morgen er det omtrent som mandag morgen og tirsdag morgen, reisende kjenner ikke ukedager. Feite smøbrød på kafeen, flere butikker her og til langt på natt sovner man ikke.
Er det hyggelig her, det kommer jo an på, der man ser folk som meg og deg og andre som mer vanker her som det gjør på jernbanestasjoner overalt i verden for å høre etter nytt og varme seg med mennesker i fellesskap, her kan man bade.