Om jøder og alt det der

Jøder var en etnisk gruppe en gang, ikke lenger. En jøde er i slekt med Abraham, Isak og Jakob, i følge normen, de er en stamme som i Bibelen blir beskrevet historien til.
De har etter legenden nedstammet fra disse tre forfedrene, alle far, sønn og sønnesønn.
Jakob, som ble kalt Israel, den yngste, var far til 12 sønner, som i dag utgjør Israels 12 stammer.
De har levd en omflakkende tilværelse, etter annen verdenskrig bosatte de seg i Palestina, dagens Israel.
Like mange jøder fins i USA som i Israel

Om nordmenn i Krakow

Ofte har jeg sett nordmenn i Krakow, og sittet ved siden av dem på kafé, men aldri tatt kontakt.
Jeg tar ikke uten videre kontakt med nordmenn i Norge heller, når jeg møter dem, men i utlandet har det interesse. Men det har ikke skjedd. Hvorfor.
Smertefullt, jeg er ikke glad for dette, for tenk så moro det hadde vært! Møte landsmenn i utlandet, fortelle ting til dem, snakke med dem, opplyse dem, og videre fortelle at dette er et vanskelig land for nordmenn, i stort, selv gikk meg fullstendig bort i begynnelsen.
Men nei da!
Det er ikke mulig, de er på en annen planet.
Videre har 6 besøk av venner vært planlagt hit, men ingen har kommet. Hvorfor.
Jeg er ikke emigrant, jeg er kobler.
Jeg ønsker å utvide mitt virkeområde, fra Norge, til også å omfatte Polen med Øst-Europa og hele det slaviske området.
Så jeg er ikke turist, men heller ikke det motsatte, jeg bare er her og det er det.

Cacadou

Jeg veit ikke om jeg har noe som helst peiling på dette stedet som jeg går på hver dag og er stamgjest, dessuten er det ikke jeg som eier stedet eller driver stedet eller er daglig leder eller daglig tulling eller tror noe som helst om essensen her, dette er et deilig sted, men det er ikke jeg som er sjefen her, eller noe som helst i denne stilen, selv om jeg har dette stedet som mitt verste støttepunkt i Oslo, selv om dette stedet suger.

Morskie Oko

Mitt merkeligste opphold i Polen hittil, denne innsjøen, der jeg ikke er, bare på en kafé i Krakow som heter det samme, Morskie oko, Havets Øye, ligger i Tatra, dit skal jeg.
Speilblank mellom fjell, rimelig stor, et valfartssted, ikke lang med buss fra Zakopane, 20 minutter, hørte jeg, nei, her er det en greie som ikke er trivelig men munter.
Highlanders i Polen er muntre, er de det på Geilo? Nei, ikke som jeg har oppfatta, de er bare opptatte av å få skvisa mest mulig penger av turister, polske fjellfolk er virkelig ikke slik for fem øre, de holder. For meg.
Uansett, jeg er her og liker meg og lærer som faen i ethvert øyeblikk, i en indre greie som er fjell
Det flate Polen er noe ganske så forskjellig, kjedelig landskap hele veien uten sammenligning, med dette vidunderlige Tatra!
Polske kunstnere holder til i Zakopane, har alltid gjort det, det forstår jeg godt, her er det inspirasjon og glede, det er noe med flatlandet som er meget merkelig i forhold til dette, dyrt.
Det er ikke noe galt med flatt land, jfr. Danmark, Lichtenstein er motsatsen, der er det bare fjell, det europeiske fjell-landskap midt i verdensdelen er her til glede og ro og fylde, Über allen Gipfeln, det meste kjente diktet av Goethe, Johann Wolfgang, over alle fjell er det ro, og så videre, men det er det som teller her, at dette stedet er det minst merkelige menneskelig sett, for her gleder alle seg over livet.

Serum

På plassen er det masse folk, i denne byen, Polens Champs Elysées, der man møtes for en talk. Markedsplassen, en hevdvunnen skikk.
Utover, innover, framover, tilbakeskuende, polakker er mer opptatte av historie enn nordmenn, det tar tid å venne seg til, mange vitser fra krigen florerer fortsatt, som dem med at det beste for Hitler mot krigens slutt i Berlin var at det bare var en trikketur mellom vestfronten og østfronten.
Sol, sommer, nydelig, man blir ivrig og vil gjerne bli med på dette, gå inn i denne samtalen, men det skjærer seg, for man skjønner den ikke, men kan fortolke, disse utsagnene, for egen regning, som man hører, at man mener Lech Walesa har driti seg ut noe fryktelig, at man har mista troa på polsk fotball, forferdelig, at man driter i hvem som vinner finalen i kveld, dem om det, videre at man ikke har noen tro på verken EU eller statsminister Donald Tusk, men kunsten overlever.
Dette er Krakow, welcome to Krakow, have a nice day.

Krakow som City of God

Augustins bok om Gudsstaten, De Civitate Dei, Of the city of God, er et standardverk for å forstå europeisk historie, fra 300-tallet.
Adam Mickiewicz, statue på bildet her, har i et dikt foreslått Polen som selve frihetens land i verden, men Mickiewicz kom aldri til Krakow.
Mickiewicz skrev tidlig 1800-tall, da Polen ikke eksisterte som nasjon, var under fremmede makter.
Jesus: Mitt rike er ikke av denne verden. Utopia er noe som ikke fins, det er en visjon, som er et annet sted, for å si det på den måten, i en hinsidig verden, har ikke noe med virkeligheten å gjøre, er himmelen, paradis, nirvana, alle metaforer som er brukt om dette, Krakow er et slikt sted.
Krakow er uvirkelig. Her studerte pave Johannes Paul II, videre er dette et kristent sentrum i katolsk verden, videre er dette et sted for kunstnere, videre er dette et sted som likner ikke noe som helst annet i verden, en hellig by, uten at den sier det selv, vet det selv, for turister, Buones Aires, Jerusalem, Messias-byen, Roma, alle templers sted, åstedet for dronning senere helgen Jadwiga, som donerte alle sine smykker til Krakow by for å bygge universitet.
Lærdommens gestalt nord for Karpatene, Tatra. År 1400.
Praha var noe før ute med universitet, videreformidling av tradisjonen foregikk her, Kopernikus studerte her, og så videre.
Et åndssentrum, bak tykke bymurer, motsats til landsbygd rundt, som forsynte dem med matvarer.
City of God, byen som ikke fins, der det materielle får andre ta seg av, der byborgerne er forferdelig snobbete, her foregår det åndsarbeid, må vite, bønder er sett ned på uten sammenligning, jeg har ikke vært borti noe verre, det er her det skjer, liksom (for faen).
Augustins Gudsstaten er noe med at det ikke er mulig å etablere et godt samfunn, manikeer som han før var, en splittet person, mellom det gode og det onde, metafysisk sett fins gudsstaten, der det gode har betydning og seirer, Polen forsøker å være et slikt sted, Krakow mest.
Det er patetisk. Så det holder. Virkeligheten er hel, det er mat man trenger, og brød og vin, materielle goder, for å opprettholde evnen til arbeid, som inkluderer såkalt «åndsarbeid», som denne teksten, vi bedriver arbeidsdeling, for tiden, det er like mye åndelig arbeid i å koke kaffe som å skrive en roman. Sorry.

Karmelicka

ul. Karmelicka, en gate som fører inn til sentrum av Krakow, er trafikkert. Mengdevis av trikker går her i løpet av dognet, i rushtida er gata sprengt.
Gata er omkranset av et trikkestopp i hver ende, ett i midt, så man har en omtrentlig følelse av dimensjonene, trikkestoppenes avstand er her å sammenligne med Oslo.
Fra Birkelunden til Olaf Ryes plass og slikt.
3 holdeplasser, det er denne gata, fra begynnelse til slutt, med en rekke småbutikker langsetter, og en del puber, kafeer, restauranter, av alskens slag, vi har ikke telt opp, men det er sikkert 50.
Går man mot sentrum, er det en høyreside og en venstreside, forskjellige, det er en kirke, nærmere sentrum, på venstresida, som er et landemerke, en parkeringsplass på høyresida, og det er merkelig små sjapper, en polsebu, flere små steder som selger paraplyer og trikkebilletter og leketøy og det er Sony, hightech, and small-tech, gsm mobil og diverse.
Helstekt gris er ikke her, utstilt i noen butikker.