Vel framme

-



Hm, det er vel noe her som ikke er viktig, det slappe Polen trer frem for meg, det vanemessige, det ikke tenkende, det føles. Det som liksom er helt greit, det studerende og slikt, og det lekende, i det små, fint. Videre er det sol og fint vær, nesten 10 grader og alle liker seg. Godt.
På radioen er det klassikere i musikk, på TV komiserie og nyheter, og det er lokalvalg nå. Ok. Hva mer. Røykelov er innført, altså som i Norge.
Kanskje man kan sløyfe ordbok nå, og grammatikk, jeg heter Bror og det er slik det er og hva heter du.
De er vennligere nå.

Hva er en student.

Statsvitenskap og sosiologi og sånn, jeg overhører dette uttrykket, denne setningen, på en kafé i Oslo og jeg tenker på Krakow som har 170.000 studenter og jeg studerte selv rett etter artium og nå er det flere som studerer enn før og dette kunnskapssamfunnet, individuell psykologi snakker dem om her og jeg ser på dette mølet.
Nei, det er fett å studere, det er ikke det, men det er jo noe her at man må ha en mening med dette, men det er ikke det at jeg skal moralisere, nei, ikke det, beklager, men det at så mange studerer statsvitenskap og sosiologi og sånn er meg fjernt, i utgangspunktet, og mange kan masse greier men er de kloke? Vise? Det er mange som studerer filosofi også, men mest religion og sosialantropologi og astrologi, det er nå mitt inntrykk, og vegetarmenyer og slikt, men det er greit for meg dette også, sånn sett, folk søker.
Nivå, det er noe her om at det dreier seg om å være seg selv alltid og ta inn kunnskaper som har mening, men det er ikke det at jeg vil styre utdanningen noe som helst sted, men det er noe som er innsikt og noe som ikke er det og det er noe som er kunnskap uten innsikt, det skal være sikkert, og hva folk mener rundt omkring om livet er ofte så fjernt at jeg aldri har sett maken, men det å vite en del om fremmede land er vel bra for noen hver og Kualalumpur og Haiphong og kengurer på Lonely planet men det er ulv og pels som er i skuddet nå og det er dyrisk å være opptatt av, som steinaldermennesket, heff heff.

CaféKaffe

CaféKaffe
Kaffebar i Parkveien, het før KaffeKoppKaffe, fint sted, med en liten balkong, terrasse, balustrade, for uteværen, slik kan man se gata, Parkveien, superkult, som en her sier spradende på mobilen bak her, første gang jeg har hørt dette ordet superkult, det er vestkant, tror jeg, i Polen sier dem ”super!” når det er noe dem er fornøyd med, supert!

Holmlia

-



Det er et sted på jorda som hører til bydel Søndre Nordstrand i Oslo og det er sør for Nordstrand ja, lenger inne i Bunnefjorden og omfatter landet innafor Hvervenbukta, kan man si og jeg er kjent der til dels, videre er dette et sted som er endestasjon for buss 79 fra Grorud og man kan komme dit med tog.
Holmlia er et rimelig nytt boligområde i Oslo i kupert terreng, vanskelig å finne fram hvis du ikke er kjent, hellige lunder, om jeg så må si det selv, med et reservat her og der for spesielt interesserte, gule og blå blokker og hus og terrasseleiligheter og rekkehus og det gamle fins midt inni, som en husmannsplass.
Der bor Holmliamannen, sies det, den gamle urinnvåner, fra steinalderen og der omkring, en veidemann, som har god tid, og sitter på trebenk på senteret hele dagen utafor apoteket.

Om den dysfunksjonelle familie

-



Jeg ser dette som sentralt, den dysfunksjonelle familie, det dysfunksjonelle samfunn, verden i dag, hvordan blir man til. Man kan betrakte dette på en rekke forskjellige måter, en greie er folk som bare konsumerer andre mennesker, hvor kommer de fra. Vampyrer.
De som tror det er mat eller ”input” de trenger, så er det kontakt.
Mangelfull kontakt med omgivelsene er folkesykdommen.
For å komme i kontakt med dette, folks tendens til å bruke deg, bruke andre, i stedet for å snakke med deg, med folk, hvilken nytte har jeg av å snakke med deg, og så videre, i meg skjerpes dermed sansene i øyeblikket for folk og verden.
Nytteverdi, på et menneskelig plan tar man kontakt med de som man tror har nytte for en, dermed skjer møter.
Så skjer det møter der det sentrale synes å gå over til noe pekuniært, bare, man setter det materielle i høysetet, bøker og plater, for å bruke noe jeg husker, i slik forbindelse, et juleønske, fra en kreftsyk som senere døde, han ønska seg ”bøker og plater”, noe han liksom sa ”lett henslengt”, hvorfor det, det likte vel omgivelsene, enkelt å forholde seg til, man får tro at det ikke ble spart på bøker og plater på den tida nei, han ble nedlessa av dette på Radiumhospitalet, døde 22 år gammel.
Hva ønsker jeg meg. Kontakt, på sjel, følelse, det er det eneste som har verdi. Frihet, der mitt egentlig selv får vekst og innflytelse.

Litteraturhuset

-



Utrolig sted, dette er visst her det skjer, etter manges mening, hele dagen sitter det folk her som skriver i krokene og sikkert kjemper om plassene om morran for å være på det riktige sted å skrive og jeg kjenner ikke disse her og har sterke fordommer for det virker som de er her for å bli sett og bli lagt merke til og skrike høyest og følge en eller annen norm fra en eller annen amerikansk bokkafé og studert den riktige litteraturen og forsøker vilt å finne ”sin form” eller hva de nå taler om i dette hinsidige.

Det utvendige og det innvendige

-



Jeg sitter nå inne i et hus, i et rom, ute er det gate, regn, paraply, utenfor byen er det land, andre land, utenfor dette etablissementet er det regler, eier, kommune, stat, andre som bestemmer stemninga her.
Nabolaget, folk som bor, gårdeiere, dette er en kafé, kaffebar, kombinert, rett og slett, åpent fra tidlig. Hvordan har du det med deg selv? Inni deg, sånn innvendig, liksom? Føler du deg ikke bra? Er det vondt?
Slik spør man ikke lenger, dette er fra den fremstormende psykologiens tid, man spør ”Hvordan går det?” Det er det.
Å ha det bra, hva vil det si, hadde man det bra under den kalde krigen, jeg levde da og var lammet ser jeg nå, i tilbakeblikk.
Hvordan har folk det nå, her og der? Det kan man lure på, det er interessant, og det bør måles ut fra for eksempel pillemisbruk i befolkningen, rett og slett, der har man en sterk indikator på hvordan folk har det, salg av sovemidler og valium og lykkepiller.
Går du på piller? Da har du det ikke bra.
Bruker du illegal dop? Da har du det ikke bra. Kan du ikke stoppe når du først har begynt å drikke?
Blir du kranglete i fylla?
Og så kan man forholde seg til hva folk driver med, hva de gjør, hva slags jobb de eventuelt har, i finansdepartementet, spørre her og der, fort vekk, i empati, og det å bare notere ned hvordan de utvendig sett føler seg i intervjusituasjonen, anonymt, der de fleste ikke betror seg, enn si blir med på slike undersøkelser, videre kan folk i høye stillinger ikke si at de ikke har det bra, for alt fokuseres på inntekt og posisjon
”Jeg har en utfordrende jobb”.
Å se bak fasaden til slike folk har interesse, yrkesgrupper og fredagspilsen og hvordan de snakker sammen og hvordan de samarbeider på sykehuset og legekontoret, advokatkontoret, i bygningsbransjen, de som reparerer biler og det at det er noe som skjer her er helt klart.
Jo mindre spennende jobb folk har, jo mer er de opptatte av å tjene penger.