Blikk

Polske jenter går for å være skrekkelig pene. Godt rykte. De pynter seg noe helt forferdelig, går med høyhæla sko, og så videre, farger håret i det vide og brede og har bra kjoler, i alle mulige farger og tilskikkelser, helt vilt.
De er utsatt for denne blikk-kulturen, som nyss beskrevet, og skjønner de ikke bedre, får de selvfølelse av mannfolks konstante blikk og tror virkelig de er pene, går fullt og helt inn i menns sultne syn på jenter til enhver tid og alltid, de vil at mannen deres skal få noe pent på se på, når han likevel kikker hele jævla tida.

Oglądać Polaków

Å se polakkene ja, de er gode til å se, betrakte, og jeg ser de sliter, for de mister synet av det, mange har briller.
Denne inngangsportalen, nå ser jeg, etter å ha fått dårlig syn av å være her, men jeg bruker ikke briller, her ser jeg en fyr som betrakter, gjennom polske briller, alt han ser, om han har kontaktlinser nå bryr jeg meg ikke med, men han er en kikker.
Og så kommer det tre kikkende herrer inn her, de tror liksom synet er nok, det konkrete synet.
Katolikker har aristotelisk filosofi, man kan si at Aristoteles så alt, men han så ikke seg selv. Jeg. Det kom senere i menneskehetens historie, fra Luther og Descartes, til for eksempel Søren Kierkegaards ”Subjektiviteten er sannheten”. Jeg. Jeg ser.
Og det er jeg som ser, og nå ser jeg steinansiktet til fyren, forsteina katolsk.
De ser verden som med en stjernekikkert, ala Kopernikus, at det er et firmament rundt dem, fra Polen.
Jeg har holdt på å gå til grunne her, av dette blikket deres.
Og hosta og spytta, fått dårlig mage, og så videre, men nå tar jeg dem.
Jeg ser folk som ikke ser seg selv, de ser virkelig ikke hvor ekle de er, for eksempel.
De ser ikke den korrumperte samtaleform de bedriver, de ser bare paven som sentrum i verden.
Det er det kristne blikk.
Paven som Jesu etterfølger.
De er undersåtter, ut fra Jesu misjonsprosjekt.
Jeg bodde en gang rett ved Misjonshøyskolen i Stavanger, populært kalt ”Misjonsmarka”, og fikk syn for sagn, av og til var jeg i kirka der.
Blikk. Et nedlatende blikk på mennesker som ikke er kristne.
Overhøvling i samtaler, imperialistisk, respektløst, overfor folk utenfor menigheten.
Og Polen er en eneste stor menighet, Guds menighet i Polen.
Det er flere ting. Kommer.

Oglądać Polskę

Tittelen betyr ”Å betrakte Polen”.
Polakker betrakter. De betrakter deg hele tiden, avmålt, mener noe om deg, snakker om deg, sladrer om deg, baktaler deg, da bruker jeg dette på dem direkte, i tekst og bilder. Prosjekt.

Norway Grants

Sukiennice, museum for polsk nasjonal kunst fra 1800-tallet er gjenåpna etter opppussing i fem år med norske midler

Polen er ikke hva det var, men når var det det?

Bruker man Sigmunds Freuds teori om fiksering til traumer, som hindrer utvikling av personligheten, kan man forstå Polen, deres ekstreme opptatthet av historie. For nasjonen har opplevd ting som ingen polakker fortsatt skjønner bæret av.
Jeg er i denne greia, og er bare der med dem og lytter etter beste evne, er container for dem, driver med reverie, på psykoanlytisk måte, og er opptatt av hva som gjør dem ufrie.
Bildet her er fra Skałka, en polsk helligdom, etter martyren St. Stanislaw, år 1079, drept av kong Bolesław.
Og sanctuary under her viser grav til en 15 berømte polakker gjennom tidene, Jan Długosz, Polens første historiker, 1500-tall, Stanisław Wyśpiański, maler, Czesław Miłosz, forfatter død 2004.
Holy grail, er dette, en greie på at Polens fortidige helter ER Polen. At far min kunne gjera det gilde han hev gjort ja, skrevet av Aa. O. Vinje, det å se fortiden som det egentlige, er jo den verste feil man kan gjøre, tilbake til den såkalte ”lykkelige barndom”.
”De fortidige store”, som ”vi” aldri kan måle oss med, osv. Tror du du er Leonardo da Vinci, eller? Jesus?
Manhattan transfer, en roman, og et senere band, Ulysses av Joyce bygd på Odysseen, av Homer, og så videre, vi står på våre forfedres skuldre.
Eneste måten å forholde seg til fortiden på er å bruke den til inspirasjon, på poetisk måte, ens egen og verdens.

bilde

I Norge er det egentlig ikke lov å drikke brennevin utenom på julaften. Da slapper familien av. Her sitter jeg med et bilde av noen hyggelige folk som har spist kake og drikker kaffe og øl.
Det rinner meg i hu at i Oslo kan brennevin ikke serveres før etter kl 13, til og med på Gardermoen, og Norge er meget pietistisk i så henseende, ser man en som drikker på formiddagen i Norge på pub er det alltid et TRIST bilde, han klarte ikke å holde seg.
Måtte gi etter for fristelsen, har syndet. Ser mørkt på alt.
Mye mørkemenn i Norge, og det går til hælvetet, og i den sekulære verden har mørkemannstilsnittet bare forandret karakter, snakk om "når krigen kommer", osv.

Tekst

Jeg er her. Føler meg som en sjimpanse. Skrekk står skrevet i øynene mine. Fra et tidlig tidspunkt her i dette landet ante jeg det dyriske. Polen. Orangutanger og gorillaer og andre apearter som man skulle tro var utrydda, lever her i beste velgående, i Norge fins hvertfall noen høyerestående arter, som cro magnon – menn og neanderthalere, de likner jo nesten mennesker, noen av dem.
Jeg får lyst til å orientere meg i verden, og i forbifarten tenker jeg at det er derfor det er så mange munker og nonner her, for alle kan ikke være aper, disse gikk i tenkeboksen, ble motsatt, slik er det i katolske land, Sør-Amerika også. Katolikker er aper. Det er derfor de er katolikker.
I min del av verden oppsto individer, med Martin Luther, og den moderne europeiske filosofi, ukjent i katolsk verden, de avviser den. Her fins bare en filosofi, Thomas Aquinas fra 1200-tallet, resten er på søpla. Aper liker ikke å bestemme selv, de skal bare følge lystene, og gå til skrifte for dem.
Ok. Jeg skjønner.