Kristendommen er ikke polsk

 

Når man ser på dette med kristendom, oppsto dette ikke i Polen. For å si det slik, dette er import. Kristendommen oppsto i Israel.
For å kunne si noe om dette, er det et poeng å gå opp dette rolig, se på dette landskapet, som Jordandalen som ligger under havets overflate, en avgrunn, ned i Dødehavet, over 300 meter minus. Genesaret sjø ligger også under havet. Hades, underverdenen.
Denne landskapstilnærmingen er alltid nyttig.
Ok, vi sier og skriver år 2009, og det er interessant hvordan kristendommen spredte seg ut over hele verden.
Men dette oppsto innerst i Middelhavet, det som i dag kalles Midtøsten. The cradle of civilization, Egypt, Jordandalen, Mesopotamia, samtidg i Kina, sånn rimelig nøyaktig omtrentlig. Sikkert mer. Maya. Osv.
Men i Midtøsten, for oss, oppsto det såkalt «sivilisasjon» først i vår del av verden. Der.
Et fokus. Varmt, men ikke tropisk. Mye ørken, der.
«Ørken» er også et motiv i Bibelen, det gamle testamentet, og djevelen drar Jesus ut i ørkenen for å friste ham der, fra dette fins begrepet Ørkenvandring.
Noen mener at Bibelen er den rene ørkenvandring, og så videre.
Nei, vanskelig å få ørens lyd her.

Polsk mentalitet

 

Klimaet i Polen er passivt. De liker det, være passivt ventende. Til noen gjør noe feil, da slår de til. Forebyggende kriminalitetsarbeid vet de neppe hva er, har aldri hørt om, dette å være føre var, mener de er regelrett feil.
Man forventer at alle gjør jobben sin, med den største selvfølgelighet, selvsikkerhet, skal bare ta dem som ikke gjør det, luke ut dritten.
Det er Polen, rimelig ille.
Du får en sjanse til å vise at du kan jobben, kan du den ikke, er det ikke flere sjanser. Vinn eller forsvinn.
Opplæring i jobben, nei, du skal kunne jobben, på en to tre, vi vil ikke ha noe bry med deg. En polakk skal ikke være til bry i samfunnet, ikke til bry for noen som helst, da er man god polakk.
Det har vært perioder i historien der polakker ikke har fått lov til å være polakker, da har de sabotert, kollektivt, flirt. Under kommunismen var produktiviteten i Polen lavest i Europa, nesten i verden.
Nå fungerer det på et vis, på gammelt vis, natbutikken her i området, for nærmiljøet, rimelig stor, 24 timers butikk, ble renovert, pusset opp, omdannet, restaurert, på rekordtid.
Polakkene kan hvis de vil.
Jeg har sett arbeid her bli utført med liv og lyst, i arbeidslag som legger ny brostein i gatene i gamlebyen, viktig dette, for faen, liksom, for turistene, da blir det mer penger i kassa, uten tvil, ut fra et sentralt direktiv, arbeidet gjøres grundig og effektivt, stor plan for å modernisere hele Gamlebyen, da blir det så fint så!
Et utstillingsvindu for polsk myndighet og ære.
Nei, polakkene er opptatt av ære, fins det æresdrap i Polen, veit ikke, det skal man ikke se bort fra.

Kikkere

Det er meg på hjertet å analysere nåtiden som kikkersk. Folk kikker på hverandre, på TV, på internett, mener masse ut fra et blikk, prater som de har vett til og kikker på nytt, gjennom kikkert, kikker folk i kortene og lurer på hva jeg skriver her jeg sitter på pub og har en merkelig forsamling i øyekroken, som jeg ikke kikker på, men føler, deres nærvær, de er fra Nederland og England og slikt og minner meg om et fuglerede som kikker på naboredet og lurer på om de bak har fått ny bil eller nytt TV eller nye venner eller har vært på nye reiser, nei, i det hele tatt kikker de på folk.
Jeg ser dette fenomenet, mener det er en diagnose på vår tid, der folk ikke snakker sammen, men kikker på hverandre, ut fra en mening om at det er viktig å få med seg hvordan folk er overalt, i dette redet, reiret, kikker folk ut fra sandkassen sin, en hederskront betegnelese må være at de ikke er rede til å snakke selvstendig, de må se på hva venna mener før de sier noe som helst ut fra egen mening, om de vil ha skoda eller lapskaus eller bare slappe av, hva de skal studere eller lese eller ha en mening om Pink Floyd eller Nicolas Harnouncourt, dette er deilige saker, folkens.
Jeg ser de er nervøse over å være i et fremmed land, som seg hør og bør, og kikker på meg, jeg kan være til hjelp, dersom det er det om å gjøre, jeg vet litt her, men det er ikke meg imot å bare være en limpinne som de kan glo på, for jeg skjønner hva de driver med, de bare kikker.

Magnateria

Det synes som om Polen er det sterkeste adelsveldet i Europa, historisk sett, svak kongsmakt hele veien, adelen styrte, likemenn. Magnater, betegnelse på de rikeste.
En rekke slekter styrte Polen, og de valgte kongen. En fikk aldri full makt i Polen, adelen måtte være enige, i polsk riksdag, det minner om Magna Carta fra England 1215, kongens privilegiebrev, til adelen, the peers.
Og Polen var meget hierarkisk, hadde uutgrunnelig undertrykte bønder inntil moderne tid, med gammeldagse arbeidsredskaper som okser og de var nekta utdannelse og er fortsatt oppfatta som grove og ukultiverte og vulgære og farlige, the serfs, slaver, wieśniaky.

Adel

Det var adel i Polen før, mektige folk, de største ble kalt magnater og eide det meste, 10 familier.
Radziwiłł, Zamoyski, Czartoryski, i øst, det er flere som jeg kan sette fram etterhvert, men dette er fra Krakow og øst nord, vi ser dette teppet danner seg der Radziwiłł var i dagens Litauen. Zamoyski bygde en hel by, og så videre, jeg ser meg om på dette teppet, bakteppet fra historia, uten grenser, og lurer på hva disse betyr i dag.
Florianska, den best utsyrte gata i Kraków, der fins Czartoryski musuem like ved, der har de en Leonardo og en stor Rembrandt, videre hadde de en stor Rafael som ble borte under krigen, denne familien hadde makt og penger ja, gjennom århundrer.
Polen ble delt tre ganger, sist i 1793, mellom tre nabostater, de protestantiske til Preussen de ortodokse til Russland, de katolske til Østerrike, Habsburg.
Flere adelsherrer bosatte seg i Paris, 1800-tall, med polske emigranter som Chopin. Frederyk, han var revolusjonær nasjonalist, som nasjonaldikteren Adam Mickiewicz.
Jeg ser dette, og ser nærmere på det, et feudalsamfunn var Polen inntil det ultra moderne, der bønder hadde små teiger, jobbet som slaver og ga det de dyrka hele tiden lenger opp i systemet, til kirke og adel og slikt, og ble nekta utdannelse. Dette er Polen.
Rikingene flottet seg på sine slott med de skjønne kunstner, og dro i krig.
Så hadde man lavadelsmenn som ikke hadde så mye penger, små gods, men hest, ryttere, krigere, av krigerklassen. Litt folkelige.
Slik var samfunnet bygd opp, geistligheten levde i dette, ble store, den katolske kirke overtok totalt
Av en eller annen grunn ble Polen katolsk, som Irland, to hardt pressede nasjoner under overherredømme, uten håp, det paven ble garantist for en eksistensiell kristen frihet.
Men adelen besto.
Hva gjør den idag, sikkert diverse, som alle andre fyrstefamilier i Europa, Norge har ikke noe slikt. Sverige har adel.

Polen for alle penga

 

Det er klart jeg er ivrig nå, til tider sikkert for overivrig, for å komme inn i dette landet mer og mer og lære meg språket og bli kjent med menneskene og kunne prate skikkelig hvor som helst og når som helst og på trikken og gå på kino og på konsert og i parker og treffe folk der de måtte forefinnes, dessuten gå på museer og i det hele tatt leve helt som polakk her mens jeg forefinnes i dette landet, som jeg ville vært i England og Tyskland og desslike, bli like god i polsk som jeg er i tysk, og så like god som i engelsk, der jeg ikke har problemer i det hele tatt.
Nei, jeg ser, dette er det som er målet nå der de snakker som de har vett til overalt, som de gjør i Norge, i Bodø og greier, på perrongen i Fredrikstad og på Bastøyferja og i Skien, der det slumper til at jeg kommer i samtale med folk, på toget fra Mo i Rana og sørover, nei, det er sjelden man får kontakt med sidemannen på fly.
Venner får man via venner, på kafé, ved å bli invitert på fest, slik er det, i dette likner Polen sikkert på Norge, mitt hjemland, dermed er man tålmodig og rolig.

Polen uten hemninger

 

God dag, dette er det nye programmet Polen Direkte, Polska po prostu, som det mer eller mindre kan sies, tror jeg, jeg kan ikke godt nok polsk, men det skal du gi faen i. Det er ikke mitt problem at polakker er så dumme at de ikke vil lære meg språket deres, snakke med meg i frihet og integreres i min bevissthet, det er jeg som inkluderer dem, ikke de meg.
Vil de ikke snakke med meg, bare går jeg, som alltid, i alle andre sammenhenger også, beklager.
Polen er mye rart, historisk og i dag, selsomme folk, meget innadvendte, viser seg ikke hvis det ikke er strengt tatt nødvendig.
Jeg var i kjøttdisk i går, etter lang tid turte jeg, så bak disken og fant noe greier som jeg kjøpte, noe oksekjøtt, oksekotelett, som het rostbif eller noe sånt, spiste, godt, men det var seigt, så mye måtte jeg kaste, men dette var first try.
Ja, der kom dette over meg, senere, på natta, der jeg gikk fra en døgnåpen butikk fordi de ikke behandla meg med respekt, bare fortalte at en bestemt kasse var stengt, dustehuer. En kontakt, close encounter of the third degree, med disse aliens.
Man trenger ikke dra lenger enn til Polen for å finne aliens, det er helt klart, her er fortolkningen av dette med «utenomjordiske vesener», nei, polakker er ikke av denne verden, som masse ande.
Hu hu hu. Dama fikk sjokk, jeg bare vifta med armen og gikk, den venstre, trava ned trappa, nekta dette bøffet, i dette landet der det ikke fins noe annet enn regler, i utgangspunktet. «nie rozumiem!» sa hun, det er utlagt: Jeg forstår ikke.
Ikke utlagt tarm.
Hun burde vært innlagt.
Polske jenter er konkubiner, de gjør alt for å tiltrekkes menn, farger håret flere ganger i uka og forsøker å gjøre seg spesielle og interessante, tekkelige er de også, jeg ser dette spillet som foregår, det er til å spy av.
Eg berre spyr.
Uff.
Kjole, suknia, jeg ser, brystvorte, sutka. Bra.
Ok, javel.
Jeg lukker porten og slår av lyset og legger meg ned og sover og kontemplerer, er det mulig å komme virkeligheten nærmere her, se menneskene, som de er, mer tydelige, ja. Hm.
Jeg går på og får kontakt på en pub, med blikk, såvidt, bruker meg selv og ser en jente sitte der med en venninne, i lyserød kjole, jasno czerwona, lyserød, ser meget på meg, gjør hun, skjelmsk, jeg får blikk for stil, fakter, underfundigheter, en annen type språk. Kommer bak.
Hei.
Ikke villfaren nå, hun kan jeg nok kanskje huske. For jeg har sett noe annet enn det ytre. Det menneskelige.
Måtelig interessant, vil du kanskje si, nei, dette er essensielt, kvinnen bak masken viste seg for meg.
Da er jeg ikke i terror.
Kan relatere.
Kommer på folk fra mitt eget land, ungpikedrømmer og litt av hvert, Kjærlighet uten strømper av Johan Herman Wessel, med åpnings-setningen: Du aldri bliver gift hvis det i dag ei skjer.
En jente har opplevd i drømme at et geist har sagt det til henne. En ånd.
Jeg har møtt en jente på sjel.
Flott, bestyrkende, livgivende, ikke nerdete, hun interesserer.
Jeg ser sildesalaten i det norske flagget for meg, da vi var under Sverige før 1905, et merke oppe i hjørnet, som betød at vi hadde en unionspartner, Sverige, som hadde kongen, en blanding av norsk og svensk flagg, langsomt ble landet vårt eget.
Der ble Polen mitt eget, for jeg møtte en kvinne.
Rekkevidden av denne hendelsen er absolutt. Nå er det dagen etter, først nå ble jeg det bevisst.
Jeg har sovet, jeg har spist. Drikker cola, det er varmt, men ikke så forferdelig (varmt) som i går, jeg brenner meg ikke, det er noen skyer.
Mildt betagende, jeg ser for meg hendelsen, rosenrød, deilig.
Frykter lite da, hele Polen kommer til meg i fred og ro, som sødme, som oppvask, som hva du vil, av rent menneskelige relasjoner og forhold.