Orange

 

Det er klare sammenhenger her mellom kristendom og nasjonalisme fra gammelt av, man kan lure på hvorfor, dessuten polsk skjønnhet i kunst, som ses her i denne bakgården, for klassiske polske auksjoner av gamle verker, fra denne som ses navnet av på bildet til ikoner til mange andre, dette er bra.
Kristendommen som kulturell impetus i verden er her hjertelig til stede, og det å analysere seg fram her er viktig og nødvendig, kristendommen er ikke av denne verden, videre er det en annen verden, den skjønne verden, den estetiske verden, der man i Polen synes å skjønne dette bedre enn andre steder.
Evangeliene kan ikke manipulerbare, de er sanne, på sitt vis, men denne verden, den konkrete verdslige er den som virkelig fins, med snekkere og elektrikere og bilvaskerier og så videre, man kan ikke blande dette.
Man kan stille fram et bilde av Jesus med undertekst Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen, som humor, for dette er ting som ikke hører sammen, Jesus har ikke noe greie på biler.
Selvfølgelig. Han hadde ikke noe med penger å gjøre, hadde ganske så andre interesserer.
Judas syntes penger var kult.
Nei, dette at «mitt rike er ikke av denne verden», er sublimt så det holder, men det er viktig å holde tunga rett i munnen, i verden, ikke se seg blind på noe som helst, gå på parkeringsplassen og hente bilen og kjøre vekk etter kirka uten å være from i bilen også.
Jesu dart-hall fins ikke, det fins slikt i Norge, men det er komisk, Jesu motorsenter og slikt, til og med God Invest, men det er feil bruk av religion, av kristendom.
Det er noe som viser til noe annet, til skjønnhet, til evig liv.
Her vi er nå, i verden slik den er nå, må vi slite og streve.

øks

 

En appelsin på et bord. Det nesten som en rap-tekst i det uklare, for å kommentere dette bildet trengs det spalteplass. Ro. Fornuft, og så videre, art object, windy, wendy, se gjennom dette bildet, til den andre siden, fake. Det kan se ut som det er en kake der, sier jeg som vet hva dette bildet er tatt fra, et selskap, 8. februar, stort svært selskap.
Det gode selskap mon tro? Eller dårlig selskap? Det vet man aldri, sånn sett, men mitt selskap, det får være nok.

Kråke

 

For å beskrive landskapet her med gummistøvler, går man ut døra i blokka og ned til trikken og kjøper billett i kiosken med den lille luken og undres på om det alltid er samme fyren som står her, sitter her, for man ser ikke mennesket, det er bare en luke, som er liten, og knapt nok til to hoder. Det er det. Man undres hvordan han der ser meg, oss, selvfølgelig ikke helt det samme, for han ser menneskene helt tydelig, de som står og venter ved trikken, undrer seg sikkert, ser helt rolig ut. Og er ingen grinebiter eller skyldbetont, nei, han har dette som jobb. En smule sur, jo, det må være forferdelig kjedelig i lengden.
Polen. Spesielt. Et utall sånne små kiosker overalt, det fins ikke i Norge. En forskjell, en viktig forskjell, sikkert over hele jævla landet. Fra Gdansk til Lublin, hva med over grensene, til Ukraina og slikt, hva med Russland, det kan man få greie på, men denne enmannskiosken er en greie.
Her kan man få kjøpt magasiner og litt sjokolade og slikt og røyk, men ikke øl, men brus, for det meste, det fins noen forskjellige typer kiosker, noen mer med barneleker.
Videre tar man ikke trikken denne gang, billettene kan brukes senere, det er trygt, man stempler dem inne på trikken, da varer de til reisa er slutt, eller man kjøper billetter som varer en time med overgang, det er en smule dyrere. Et system.
Månedskort er å få kjøpt, det gjør det hele enklere. Det skal jeg fikse, først måtte jeg bli kjent med dette med kioskene, det var så fremmed.
Videre er det duer her, som hjemme, velkjent, bare i et noe større antall, det er sorte kråker, det er helt nytt, slike fins ikke i gamlelandet, nei, en viktig forskjell, mange store kølsvarte kråker i trærne, man ser dem mest om vinteren, når det ikke er blader på trærne. Om sommern ikke, lite, husker ikke helt, uansett, nå i vinter legger jeg særskilt merke til dem, hva for slags art er dette. Wrona. Kruk. I følge ordboken kan det hete begge delere, wrona og kruk. Kruk ligner jo, det er nesten som Kraków, som jeg kan kalle for Kruków, for å ha det litt gøy, en periode, her i Krukow fins det sorte kråker.
Engelsk for kruk er raven, altså ravn, wrona er crow, kråke, jeg ser, det nøyaktige her er merkelige saker, men dette kan godt kalles ravn nesten, dette beistet av en kråke som er her, ravnekråke, kråke av ravne type.
Vel. Duer og kråker, et rikt fugleliv kan dette neppe kalles, man kan studere der elva renner, der er det vel flere arter, jo, jeg så en haug med svaner en dag i elva, det er det. Men så er det om det fins spurver, linerler og slikt, og hva for slags trekkfugler som kommer her etterhvert, jeg er klar.
Måker er det ikke her.
Vi får se hva jeg gjør nå, om jeg går tur ned til elva, Wisła, jeg kan nå prate polsk, mangler ord, og ser for meg samtaler en del ganger mer og mer, men jeg er ikke snakkesalig av den grunn, det må skje et møte, jeg er ikke bitter og inneslutta selv om jeg ikke får snakka her.
Nei, her er det måker, og ender, det hadde jeg glemt, jeg ble så fascinert av svanene at jeg så ikke anna, nei, ikke merkelig, for så mange svaner samla har jeg aldri sett i Norge, vi er lenger sør. Kremt.
Det er to Oslo-Trondheim-reiser lenger sør, altså så langt som til Bodø, eller noe lenger, nesten Narvik, for man har Østersjøen mellom, det der kan man finne ut av mer nøyaktig, flyet til Evenes tar vel nesten to timer det også, eller en smule mindre, nei, dette er så langt som til Harstad. Cirka. Hm.
Og man veit jo litt om klimaforskjellen Oslo-Harstad, selv om det kan være skikkelig sommer her oppe også. Tromsø er kjent for masse snø fra tidlig til vår. Til 17. mai.
Men her er lenger sør, og innlandsklima, kråkene er den eneste viktige forskjellen i fuglelivet. Sic. Det er tegnet, på at man er i Kraków, kråkene.

Dym

 

Det å se seg selv snakke uten stemme på en pub i Krakow som heter Dym som betyr tåke er meg meget kjært for tiden for her kan man tale uten at noen bryr seg

yo

 

For å lage referat av det man så på TV nå, etter hukommelsen, var man ivrige etter å forklare noe som skjedde, i Polen, flere aviser var der og repetitører utpå landjorda, egosentriske redaktører som promoterte sin avis mer enn noe annet, viktig å se.
De forskjellige polske aviser er i motsetning til de norske temmelig refererende, ikke kommenterende, er mitt førsteinntrykk, selv om det er som i USA der «kommentatorer» mener masse rart fra dag til dag og har som jobb å brødfø seg selv og familien.
I Norge har man noen profilerte kommentatorer om utland, Morten Strand om Russland og slaviske forhold, Halvor Elvik om det meste, man har Arne Strand i Dagsavisen, videre fins det en bra sportskommentator, Truls Dæhli i VG.
De to første skriver i Dagbladet og skriver interessant, Arne Strand har interessante meninger, som seg hør og bør i arbeiderbevegelsens avis.
Men en skikkelig god utenrikskommentator har man ikke sett, man minnes Anton Blom fra Bonn, norsk dagsrevy, husker ingenting av hva han sa, Jahn Otto Johansen, og så videre, det fins ingen gode.
Płym do naczym betyr oppvaskmiddel, de nære ting, flytende oppvaskmiddel, og ikke alle i Polen har oppvaskmaskin, for å si det slik, som i Japan der alle er i high tech overalt, har man inntrykk av, termostat i badekaret er standar, jeg ser.
Polen er ikke et moderne teknologisk samfunn, men greit nok. Internett har man, og mobiltelefon, alle.

Krakow

 

Studenter går her og vi ser et offisielt bilde fra Coffee Republic reduksjonistisk og fint og flott og deilig og det er sånn det ser ut på et vis her hvor man kan kontemplere student life of Poland i stort selv om det er et utvalg

koko

 

This is the way I like it, this picture is from Norway, inspired by the norwegian painter Nikolai Astrup. Sorry. Poland is everything there is for freedom, I am nothing