3. juledag

 

Helt og fullt på Oslo S er folk opptatte med å spise og synge, her tredje juledag, av og på med oppmerksomheten sitter jeg her og spiser kake og drikker kaffe, yo. Så gå det tog, det går folk forbi, og det er ekkelt her på sentralstasjonen alltid, som i alle byer i verden som vi både liker og ikke liker å sammenlikne oss med, et tankekors dette.
Utenfor ligger den berømte Plata, nok en greie, noe som ikke skal finnes, videre går folk til og fra gård og grens og det er jul, søndag.
Kan man i det hele tatt forholde seg til noe som helst, snakke med folk og slikt, man prøver, noen ser onde ut, fæle ut, det er ikke som i gamle dager, for å si det slik, nei, hva faen er det som skjer.

Kil

 

Kil, Sverige, Jernbaneknutepunkt, her går øst vest nord syd, til Stockholm, Göteborg, Oslo, Sunne-Torsby i nord, flott, her er det greier, og greier, her er bibliotek og livsmedel og drömbutik, deilige saker! Her er man på reise, det å vente på nytt tog her er meget vederkvegende, rett og slett, videre skal man snart entre tog til Oslo fra Åmål og snakke norsk til alle, til slutt, men det er en tur som har vært nesten en uke i Åmål og det føles godt å nå se dette som en helhet. Kil.
Opp og ned er jeg i en ny greie, med visdomsord i øst og vest, videre inn i en by som heter Arvika om litt, mot grense, så til Åmotsfors, der snakker de mot norsk, og det å se Sverige glidende kan man gjøre herfra.

Farvel Åmål

 

Når det drives gjennom vind og snø og ikke tåke er denne kanalen i Åmål ikke grums, der det er torg og flotte saker på gang gjennom veien til Sverige som nå er åpen.
Videre er Sverige på vei til Polen via Karlskrona der jeg snart får mange nyttige opplysninger om byen somhadde U-båt, er legendarisk av den grunn.
Så har man sitt svare strev med overgang til Norge og dumt snakk om Sverige og Åmål, fuck.
Det er like faens vanskelig som å ta med seg Polen til Norge, å bryte ned landegrensene er det ikke bare en som kan gjøre, man må være mange, inspirere andre til dåd på denne måten og se betydningen av hva en selv holder på med.
Hva er bra å ta med fra Sverige, jo Vänern, som er et ocean, videre en togreise gjennom Grums, videre restaurangvagnen som er enkel og ikke masete mikrobølge og dritt som den norske, til og med billig, videre korv og sild og bugnende lunsjbord som også er billig, det å se forskjeller som de er skal man ikke ta gravalvorlig, disse andre vanene er meget instruktive å forholde seg til.

Interesse

 

Interesse, det å være interessert i noe er en spontan ting, man er interessert i et tre utenfor døra, det trekker oppmerksomheten mot seg, det fanger blikket, av en eller annen grunn, som en buss, som går forbi der nede på veien, eller en bil som kjører her i rasende fart.
Det er interessant, danner et mønster, treet, bilen og bussen, man går inn og skriver om det, forestiller seg dette i en tekst og så kan man dikte dette opp, som her.
Uten å bli forstyrret, er jo en forutsetning, man kan syntetisere denne hendelsen, i et bilde, i en roman, som heter som arbeidstittel Treet, bilen og bussen, eller i en annen rekkefølge, så begynner det å blåse og man har en historie som tar en, man blir sittende å skrive.
Syntetic unity of the manifold, et Kant begrep, oversatt til engelsk, som jeg har fått inn for mange år siden, helt siden jeg begynte å jobbe med filosofi systematisk i 1976. Ok.
Jeg kan fortelle om dette, i denne teksten, og jeg kjenner meg nødt til det, for jeg skulle forberede meg til å studere medisin, og ville vite hva dette var, denne vitenskapen, jeg tok for meg matematikk, fysikk og filosofi, from the very beginning og gjemte meg bort.
Hva ER matematikk, jeg oppdaga begrepet «enhet», da, og kom til dette via via altså en enhet er noe man velger, i fysikken, en meter er ingen gitt størrelse, det er en måle-enhet, som hele rommet er angitt ved, som liter som er noe som veier en kilo, og så videre, vann, en liter veier en kilo, alt er tatt fra meterstaven i Paris, opprinnelig, som er så og så lang, så er en meter en gammel måleenhet, fra fingertuppen til andre skuldra, når man strekker ut armen, det er den opprinnelige meteren, slik at måle-enheter er tatt fra oss, fra mannesket, denne avstanden var det lett å måle.
En favn er fra fingertupp til fingertupp, men meteren ble normen, og det skjønner han, for den er mer nøyaktig, lettere å sikte bare i en retning, så får du denne avstanden som så ble normert i meterstaven i Paris. Interessant. Måle-enheter er tatt fra oss.
Så møter man andre mennesker, skal forsøke å forklare dem det, at det som man måler naturen med kommer fra oss, ikke fra naturen, kan snakke med Kant og så videre, bruke Kant til å forklare dette, at han sa det samme, en autoritet, men så kommer de med motforestillinger og vil ikke høre på for naturen er liksom sånn som den er, uavhengig av oss, Glittertind er så og så høy med snø på, og så videre, begrepene er fristilt fra deres opprinnelse hos mennesket, i mennesket. I vårt vesen.
Vi måler naturen med oss selv.
-men talla da? Nei, det er også menneskelig, hør bare......
Jeg kommer ikke til orde, folk skratter, flirer, går, klør seg i huet, du tenker for mye, og greier, tenke kan du gjøre mens du sitter på dass, hva gjøre, men det er noe her som er interessant videre, folk forståelse av ting og tang, en øl koster femti kroner på pub, hva er femti kroner, en sum, men det er igjen et menneskelig begrep, femti kroner, og vi er i gang.
Fem fingre er en enhet. Og på polsk fins entall, flertall for 2,3,4, og «mangetall» for fem og mer, når enheten hånda er nådd, snakker man om tall på annen måte, da er det en mengde.
Håndens fem fingre er en mengde, hele hånda, bilet, bileti, biletów. En billett, 2,3,4 billetter, 5 og mer billetter. Sånn.
Videre kan man gå her i grammatikk, tenke, analysere, forklare, forstå, David Hume ville ikke forstått dette.
Han tenkte som om naturen eksisterte i seg selv.
Dette blir nå så viktig for meg at jeg legger fra meg alt annet, interessen svulmer og jeg lukker meg inne og skriver videre, to pluss to er fire, jovisst, men hvilken interesse har du av å regne sammen to pluss to, når er to pluss to viktig, det første jeg kommer på er ekteparet, som er en enhet, mann og kvinne, som ber en mann og kvinne, et annet ektepar, til middag, da må man sette på fire tallerkner og fire stoler, dermed har denne utregningen anvendelse.
Tallene er til vårt bruk, alltid.
Vi har funnet på tallene. Vi. Mennesket, for å si det på den måten.
Tallene eksisterer ikke uavhengig av oss, de fins ikke i naturen, de er i oss, vi fant dem på. Og dermed hele matematikken.
Så kan man ta Kants kjente tall-eksempel, 7+5=12, og gå inn på dette som Kant kalte en syntetisk a priori slutning, altså at «12» ikke fins i premisset «7+5», selvfølgelig, for dersom du skal selge 7 epler og 5 appelsiner har du ingen umiddelbar interesse av å sette sammen antallet til sammen av disse to størrelsene, mengdene, 7 appelsiner og 5 epler, det gjør du bare om du har spesiell interesse for det, dette fant jeg ut for etpar år sida. Godt.
«12» har bare interesse dersom to mennesker har kjøpt 7 og 5 epler hver, og skal ha dette sammen i et felles selskap for mange. Bare da.
Kvarts, er noe som fins masse av i fjell, i berg, bergarter, det vanligste mineralet på jorda, SiO2, Silisium dioksyd, kjemisk, har man analysert seg fram til, og det er brukt som smykker.
Gull er mye verdt, hvorfor det, fordi det ble brukt som smykker, for damer, antar jeg her bråkete, så de kvinnene som ble ansett som mest verdifulle kunne kjennes igjen. Gull, sølv, sølje.
Gulls verdi er ikke noe som er i naturen.
Det er ikke fordi det er sjeldent, for det er det mye annet som er, det er en grunn til at gull ble sett på som det mest verdifulle metall, og at bankene har hatt «gullstandarden» inntil nylig, har det vel mye ennå, på en eller annen måte, Norges Banks gullbeholdning og så videre, meget meget merkelige greier, hva faen er dette for noe dritt. Hæ?
Gull kan ikke spises, ikke bygges hus av, ikke hogges trær med, brukes ikke som redskaper, bare til pynt. Uff. Keiserens nye klær, for å si det mildt.
Tro det eller ei, slik kan vi fortsette overalt til vi blir blå i trynet, dermed hadde Immanuel Kant rett, og denne argumentasjonsrekken jeg lager her, har jeg ikke sett før noe sted, ikke hørt om.
Uten meg, intet, sier jeg, og det fins ikke noe slikt som «etter min tid», «ettertiden», sorry, det er feil å prøve å «leve for ettertiden» som sånn sett masse idioter sier de prøver på. Hvis jeg dør, dør alt.

Norge

 

I relieff til Sverige er Norge en rå nasjon, mer viking i Norge og grovere folk, mer vinglete og i det hele tatt en hardhet som sikkert kommer av det å være kystmenneske og fiske, fra gammelt av, troll innerst i dalene der ingen skulle tru at nokon kunne bu, nordmenn er særere.
Også da mer forskjelligartede, ikke så enspora, ensretta, mer selvtenkende.
Men så oppfattes Sverige derimot som et mer solid samfunn, en mer naturlig fornuft her, som alle har, nordmenn er på dette nivå dummere, mer egne.
Det fins ikke noe almen samfunnsdiskurs i Norge som holder et nivå.
Ellers føles nordmenn å ha mer tid enn svensker, svensker har timeplan og jobber hele tiden, i en annen forstand, men de jobber roligere enn nordmenn, nordmenn sliter mer, dette er til å få forstand av, at nordmenn legger seg i selen og blir andre personer på jobben enn på fritida, nordmenn anstrenger seg meget mer på jobben, har skippertaksbakgrunn fra båt, jeg ser vi er ikke på det vedvarende rolige arbeid på samme måte som svensker, og polakker, forøvrig, Sverige er landbruksnasjon i større grad enn Norge.
Svensker oppleves å snakke bedre sammen enn nordmenn, for svensker kjenner hverandre bedre, en mer kompakt nasjon.

Åmål, et lite stykke Sverige

 

Det er vel for godt til å være sant, my friend, men her i Åmål er jo helt svensk, rett og slett, som hvor som helst, Sverige er en enhetlig nasjon, mer enn Norge (Norje). Tro det eller ei, man kan betrakte Sverige som én sammenhengende by sør for toget Oslo-Stockholm, nord for her bor det ingen.
Ja, så kan man se nøyere på dette, (look closer), se byene oppover Bottniska Viken, av typen Piteå og Gävle, videre få en nøyere og nøyere forestilling om dette landet, noe man kan bruke. (selv)(og snakke med deg om), så kan man forstå enda mer, still more, og så videre, så blir disse plansjene bare noe som var et arbeidsredskap på veien.
Her i Åmål er det som Fredrikstad, Drammen, slikt, og like så fullt er Åmål en veldig liten by, ikke som Steinkjer, Levanger, dette er ikke lokalt, det er det jeg vil fram til.

Polen og hjem

 

Borte bra, hjemme best, heter det i Norge, men hvor er borte og hvor er hjemme, det å føle seg hjemme er greia. Og «hjemme», hva er det, jeg kan ikke relatere noe til dette, poenget er å ha det bra.
Ha det bra! Jeg ser inn i Polen for meg og det er en greie nå som synes tilforlatelig at dette landet ikke er avansert, det er gammelmodig, tradisjonsbundet, traust, latterlig, ekkelt, nasjonalistisk, taust, huff.
Hva Norge er i sammenligning skal jeg ikke si noe om på dette tidspunktet, men dette er min observasjon av Polen på det nåværende tidspunkt. Huff.
Hva kan man snakke om her, lite, det er sladder det går i, på puber, og impertinente meninger om autoriteter og lærere og fanden og hans oldemor og politikere, ren slakt, det er ikke konstruktivt, man bare hater.
Her skjer det i en viss forstand INGENTING.
Men jeg er nå her.

Pod Pretekstem

 

En kafé, pub,med mat, for formiddag, med nett, og ettermiddag, kveld, uteservering om sommeren, ved trafikkert gate, en hule, en bunkers, med smart galleri i kjelleren. Ok, her er oversettelsesbyrå over gata, intellektuelle går her, videre er det fotball når det er fotball her, og så er det selskaper, reserverte bord.
Reserverte mennesker ja, i øyeblikket kommer de reserverte kl. 13.00, men uansett er jeg ikke her da.
Videre, dette er et rent sted.