For å beskrive landskapet her med gummistøvler, går man ut døra i blokka og ned til trikken og kjøper billett i kiosken med den lille luken og undres på om det alltid er samme fyren som står her, sitter her, for man ser ikke mennesket, det er bare en luke, som er liten, og knapt nok til to hoder. Det er det. Man undres hvordan han der ser meg, oss, selvfølgelig ikke helt det samme, for han ser menneskene helt tydelig, de som står og venter ved trikken, undrer seg sikkert, ser helt rolig ut. Og er ingen grinebiter eller skyldbetont, nei, han har dette som jobb. En smule sur, jo, det må være forferdelig kjedelig i lengden.
Polen. Spesielt. Et utall sånne små kiosker overalt, det fins ikke i Norge. En forskjell, en viktig forskjell, sikkert over hele jævla landet. Fra Gdansk til Lublin, hva med over grensene, til Ukraina og slikt, hva med Russland, det kan man få greie på, men denne enmannskiosken er en greie.
Her kan man få kjøpt magasiner og litt sjokolade og slikt og røyk, men ikke øl, men brus, for det meste, det fins noen forskjellige typer kiosker, noen mer med barneleker.
Videre tar man ikke trikken denne gang, billettene kan brukes senere, det er trygt, man stempler dem inne på trikken, da varer de til reisa er slutt, eller man kjøper billetter som varer en time med overgang, det er en smule dyrere. Et system.
Månedskort er å få kjøpt, det gjør det hele enklere. Det skal jeg fikse, først måtte jeg bli kjent med dette med kioskene, det var så fremmed.
Videre er det duer her, som hjemme, velkjent, bare i et noe større antall, det er sorte kråker, det er helt nytt, slike fins ikke i gamlelandet, nei, en viktig forskjell, mange store kølsvarte kråker i trærne, man ser dem mest om vinteren, når det ikke er blader på trærne. Om sommern ikke, lite, husker ikke helt, uansett, nå i vinter legger jeg særskilt merke til dem, hva for slags art er dette. Wrona. Kruk. I følge ordboken kan det hete begge delere, wrona og kruk. Kruk ligner jo, det er nesten som Kraków, som jeg kan kalle for Kruków, for å ha det litt gøy, en periode, her i Krukow fins det sorte kråker.
Engelsk for kruk er raven, altså ravn, wrona er crow, kråke, jeg ser, det nøyaktige her er merkelige saker, men dette kan godt kalles ravn nesten, dette beistet av en kråke som er her, ravnekråke, kråke av ravne type.
Vel. Duer og kråker, et rikt fugleliv kan dette neppe kalles, man kan studere der elva renner, der er det vel flere arter, jo, jeg så en haug med svaner en dag i elva, det er det. Men så er det om det fins spurver, linerler og slikt, og hva for slags trekkfugler som kommer her etterhvert, jeg er klar.
Måker er det ikke her.
Vi får se hva jeg gjør nå, om jeg går tur ned til elva, Wisła, jeg kan nå prate polsk, mangler ord, og ser for meg samtaler en del ganger mer og mer, men jeg er ikke snakkesalig av den grunn, det må skje et møte, jeg er ikke bitter og inneslutta selv om jeg ikke får snakka her.
Nei, her er det måker, og ender, det hadde jeg glemt, jeg ble så fascinert av svanene at jeg så ikke anna, nei, ikke merkelig, for så mange svaner samla har jeg aldri sett i Norge, vi er lenger sør. Kremt.
Det er to Oslo-Trondheim-reiser lenger sør, altså så langt som til Bodø, eller noe lenger, nesten Narvik, for man har Østersjøen mellom, det der kan man finne ut av mer nøyaktig, flyet til Evenes tar vel nesten to timer det også, eller en smule mindre, nei, dette er så langt som til Harstad. Cirka. Hm.
Og man veit jo litt om klimaforskjellen Oslo-Harstad, selv om det kan være skikkelig sommer her oppe også. Tromsø er kjent for masse snø fra tidlig til vår. Til 17. mai.
Men her er lenger sør, og innlandsklima, kråkene er den eneste viktige forskjellen i fuglelivet. Sic. Det er tegnet, på at man er i Kraków, kråkene.
